ESAs kometsonde Rosetta har gjort nøyaktige målinger av tyngdefeltet til kometen 67P. De viser at kometens kjerne ikke har store hulrom, men består av en løs blanding av støv og is.

Kometer er restene etter den gang planetene i solsystemet ble til for cirka 4,6 milliarder år siden, og kan fortelle forskerne mye om solsystemets tilblivelse og utvikling. Til nå har åtte kometer blitt undersøkt av ulike romsonder.

Slik vet forskerne at kometer består av støv og is. Men er de helt kompakte, ville de vært tyngre enn vann. Derimot viser målinger at kometer er svært lette, med tetthet mye lavere enn is.

Dermed må kometer være porøse, men skyldes det store hulrom i deres indre, eller et materiale som er jevnt fordelt men har lav tetthet?

Består av støv og is i løs blanding

Nå viser undersøkelser utført av forskere ved Universitetet i Köln at kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko består av et materiale med lav tetthet uten store hulrom i kometens indre.

Dermed er kometens porøsitet en egenskap ved materialet den består av, nemlig støvpartikler som er blandet med is.

Dette støvet og isen er ikke presset sammen til et solid materiale, men forblir i en løs blanding, noe som gir det en høy porøsitet og lav tetthet.

Forskerne målte kometens tyngdefelt ved å undersøke hvor mye ESAs kometsonde Rosetta ble påvirket av kometens masse.

For å kunne gjøre det måtte forskerne trekke fra bevegelsene til alle planetene i solsystemet, samt trykket som solvinden og halen på kometen danner. Det ble komplekse beregninger av data med målinger som var unike for Rosetta.

Mer nøyaktige målinger enn antatt

Men det gjenstod en utfordring til. Forskerne trodde først at Rosetta måtte nærmere enn 10 kilometer fra 67P før de kunne måle tyngdefeltet til kometen. Å gå så nær et objekt som spinner raskt rundt seg selv og suser gjennom rommet i mer enn 80 000 kilometer i timen ville være vanskelig og ta tid.

Det viste seg heldigvis at kometens uvanlige todelte formen gjorde at forskerne kunne måle tyngefeltet dens på hele 30 kilometers avstand. Dermed fikk forskerne flere målinger enn de hadde forventet.

Da Rosetta endelig kom på 10 kilometers avstand til 67P fikk forskerne virkelig detaljerte målinger av tyngdefeltet til kometen. Disse målingene har nå ført til ny kunnskap om hva kometer består av og hvordan de ser ut under overflaten.

Resultatene viser at kometen 67P har en total masse på litt under 10 milliarder tonn, fyller et volum på cirka 18,7 kubikkilometer og har en tetthet på rundt 533 kilo per kvadratmeter. Kometens kjerne er uten store hulrom på mer enn 100 meter i diameter.

Krasjer på kometen i september

Rosetta har gått i bane rundt kometen 67P siden august 2014. Den 12. november 2014 frisatte Rosetta landingssonden Philae, som landet på overflaten av 67P. Philae gjorde målinger av kometens overflate og indre og tok bilder.

Forskerne håpet at Philae ville våkne til live igjen etter som kometen kom på det nærmeste sola. Men det skjedde i juni 2015 uten at kontrollrommet fikk stabil kontakt med Philae. Nå er 67P på vei bort fra sola og ut i rommet mellom Mars og Jupiter igjen.

Rosetta fortsetter å følge 67P og undersøke kometen og dens miljø. Men i september 2016 er oppdraget over. Da går Rosetta ned mot overflaten av kometen for å gjøre en kontrollert krasjlanding der.

Etterhvert som Rosetta kommer nærmere og nærmere overflaten vil romsonden kunne måle kometens tyngdefelt nøyaktig nok til å oppdage hulrom inne i kjernen på mindre enn 100 meter i diameter.

Rosetta har gjort en rekke oppdagelser på kometen 67P. Her er de ferskeste nyhetene fra Rosetta.