Om 100 dager våkner ESAs kometsonde Rosetta. Da skal instrumentene ombord varmes opp og testes før det etterlengtete møtet med kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko.

Kometer stammer fra solsystemets barndom den gang planetene ble dannet av skyen av materiale som sirklet rundt den unge sola.

Derfor er kometer tidskapsler som kan gi mye informasjon om solsystemets tidlige historie og hvordan planetene ble til og utviklet seg.

Forskerne mener også at mye av vannet på jorda stammer fra kometer som krasjet inn i planeten i løpet av dens historie. Kanskje hadde kometene også med seg byggesteinene som skapte livet her.

Men for å få vite mer om de mystiske langveisfarerne som kometer er, må vi tettere på dem enn vi noen gang har gjort tidligere. Det skal ESAs kometsonde Rosetta gjøre.

Vekker opp og varmer seg selv

Rosetta har fått navnet sitt etter steinen med inskripsjoner i tre språk som gjorde det mulig å forstå skrifttegnene fra det gamle Egypt. Forskerne håper at kometjegeren Rosetta skal bli en liknende nøkkel til å forstå kometer og solsystemets utvikling bedre.

ESAs kometsonde har vært på vei mot målet sitt i hele 10 år. Men nå begynner Rosetta å nærme seg og forskerne forbereder at sonden skal vekkes opp etter en lang dvale for å spare ressurser i rommet.

Alarmen er stilt til klokken 10 Greenwich Mean Time den 20. januar 2014. Da skal navigasjonsinstrumentene ombord varmes forsiktig opp og slås på.

For å kunne holde en balansert kurs spinner kometsonden sakte. Men etter oppvåkningen skal Rosetta selv stoppe rotasjonen og rette antennen mot jorda for å rapportere sin status til kontrollrommet i Tyskland.

- Vi vet ikke når vi vil få høre fra Rosetta 20. januar, men det blir nok ikke før klokken 17:45, sier Fred Jansen, ESAs mission manager for kometsonden.

Da vil alle teknikerne i kontrollrommet til Rosetta vente spent på å få teste instrumentene ombord.

Har undersøkt to asteroider

Rosetta ble skutt opp 2. mars 2004 og har vært på vei til kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko siden den gang.

Men romsonden har ikke dratt direkte mot målet. Den har gjort en serie med forbiflygninger av jorda og Mars for å få en ekstra dytt av tyngdefeltene deres og komme på helt rett kurs mot kometen.

På veien har Rosetta også flydd nær, fotografert, og undersøkt to ulike asteroider, Steins 5. september 2008 og Lutetia 10. juli 2010.

Men i juli 2011 gikk Rosetta i dvale for den lengste og kaldeste delen av ferden. Kometsonden befinner seg nå rundt 800 millioner kilometer borte fra sola, ute ved Jupiters bane.

Inn i bane rundt komet

Etter at Rosetta våkner 20. januar vil de 11 instrumentene ombord på romsonden og de 10 på landingssonden Philae slås på og testes.

Så, tidlig i mai 2014, når Rosetta er rundt 2 millioner kilometer borte fra 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko, vil romsonden gjøre en stor manøvre for å komme seg inn i samme bane som kometen.

Kort tid etter vil Rosetta kunne se kometen og ta bilder for å hjelpe forskerne med å finstille banen perfekt.

Det må til når en romsonde skal inn i bane rundt en komet mens de begge beveger seg med en fart på rundt 100 000 kilometer i timen.

Vel i bane rundt sitt mål vil Rosetta fotografere overflate på 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko nøye, undersøke dens rotasjonsfart, spinnakse, tyngdefelt, masse og form, samt analysere miljøet rundt kometen som er fylt med gass og støv, se hvordan kometen påvirkes av solvinden, og gjøre andre målinger.

Lander sonde på overflaten

Så, etter detaljert kartlegging av kometens overflate, vil Rosetta slippe løs den 100 kilo tunge landingssonden Philae til et egnet sted på 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko.

Det blir første gang en romsonde lander på en komet!

For å unngå å bli slynget tilbake ut i rommet, har Philae harpuner og skruer som vil huke tak i isen på kometens overflate og holde sonden fast i den lave tyngdekraften.

Deretter vil Philae ta nærbilder av overflaten og utføre mange undersøkelser av den kjemiske sammensetningen av isen, se etter organisk materiale, og til og med bore seg 20 til 30 centimeter ned for å ta prøver under overflaten.

Vil gi unik innsikt

Rosetta vil følge 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko i dens bane mot sola og fortsette å analysere støvet og gassen fra kometen etter som den varmes opp og mer av isen sublimerer.

13. august 2015 vil kometen befinne seg nærmest sola, et sted mellom jorda og Mars. Deretter vil Rosetta følge 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko på dens vei utover i rommet til slutten av 2015.

For aller første gang vil forskerne kunne undersøke en komet over tid, i stedet for bare å fly forbi den.

- Det vil gi oss en unik innsikt i hva som skjer med en komet i løpet av dens gang rundt sola, og hvilken rolle kometene spilte i utviklingen av solsystemet, sier Matt Taylor, ESAs prosjektforsker for Rosetta.