Kometsonden Philae har "ringt" hjem

Landingssonden Philae slippes fra moderfartøyet Rosetta for å lande på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko onsdag 12. november 2014. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
Landingssonden Philae slippes fra moderfartøyet Rosetta for å lande på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko onsdag 12. november 2014. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Philae, den aller første romsonden til å lande på en komet, har våknet og fått kontakt med kontrollrommet på jorda.

Kometlanderen Philae og modersonden Rosetta er nok for tiden verdens mest berømte romsonder.

Det er ikke så rart, for oppdraget deres har vært fullt av dramatikk og bokstavlig talt opp- og nedturer. Alt for å få vite mer om kometer, solsystemets tidlige utvikling, og hvor vannet på jorda kommer fra.

Etter 10 år på planleggingsstadiet, en utsatt oppskyting, 10 år på reise i rommet ut til mørket og kulden utenfor Jupiters bane, og 31 måneder i dvale, var Rosetta klar til å nærme seg kometen 67P i januar 2014.

Deretter trengtes måneder med oppbremsing og kursendring før kometen endelig kom til syne og Rosetta kunne lirke seg inn i bane rundt det lille og andeformete objektet.

Dramatisk landing

Så fulgte en intens kartlegging for å finne et passende landingssted for Philae før kometen ble for aktiv til å lande på den. Men 67P hadde en mye merkeligere fasong og mer kupert overflate enn noen hadde forventet.

Landingsstedet for Rosettas sonde Philae ligger på toppen av kometen 67Ps minste del (Foto: ESA/Rosetta/MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA)
Landingsstedet for Rosettas sonde Philae ligger på toppen av kometen 67Ps minste del (Foto: ESA/Rosetta/MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA)

Til slutt måtte forskerne bare velge det beste av flere landingssteder, ingen av dem ideelle å lande en romsonde på.

Philae var utstyrt med både rakettmotorer som skulle trykke den ned og harpun som skulle gripe tak i overflaten for å gjøre landingen trygg.

Forskerne tok derfor sjansen på å starte den 7 timer lange ferden ned mot kometen 67P om morgenen den 12. november 2014.

Forsvant på overflaten

Først så det ut til at historiens aller første landing på en komet hadde gått etter planen, men snart viste det seg at det var langt fra tilfelle.

Verken rakettmotorer eller harpun virket som de skulle. Philae spratt nesten en kilometer tilbake i rommet og flere kilometer bortover sletta der den skulle lande.

Rosettas bilder av Philae og spor etter landingen på overflaten av kometen 67P (Foto: ESA)
Rosettas bilder av Philae og spor etter landingen på overflaten av kometen 67P (Foto: ESA)

Tilslutt havnet Philae ved en klippe der sonden ble liggende i skygge. Philae klarte likevel å få utført de viktigste forsøkene sine.

Tidlig 15. november 2014 ble det stille fordi strømmen i batteriet var brukt opp.

En mislykket vekking

Da hadde Philae samlet inn mer enn 8000 datapakker, men kun rukket å sende rundt 300 av disse tilbake til jorda.

ESA mente det var en mulighet for at Philae kunne våkne igjen ettersom kometen kom nærmere sola og mer lys nådde solcellepanelene.

Derfor forsøkte kontrollrommet å vekke Philae 12. mars 2015. Men det var helt stille. Rosetta fortsatte likevel å lytte etter signaler.

Får godt med lys

Lørdag 13. juni 2015 klokken 22.28 norsk tid viste Philae igjen at den har nesten kosmisk mye flaks (og svært god utforming). Da klarte romsonden å sende signal til kontrollrommet i Darmstadt.

- Hallo jorda, kan du høre meg? meldte Philae på Twitter etter at nyheten var et faktum.

Utsikten fra Philaes landingssted på kometen 67P. Et av Philaes bein sees nederst til venstre.  (Foto: ESA/Rosetta)
Utsikten fra Philaes landingssted på kometen 67P. Et av Philaes bein sees nederst til venstre. (Foto: ESA/Rosetta)

Analyser viser nå at alt står bra til med Philae. Landingssonden får rundt tre timer med sol for hver "kometdag", noe som er mer enn det dobbelte av det forskerne først håpet på.

Nå skal Rosetta skifte bane slik at den kan se Philae så lenge av gangen som mulig for å kunne sende data til og fra landingssonden.

Stabil kontakt før forsøk kan starte

Forskerne som jobber med Philae holder nå på å opprette stabil kontakt med landingssonden. Først da kan datakommandoene for å sette i gang vitenskapelige forsøk sendes ut mot 67P.

- Instrumentene som eventuelt vil bli aktivert først er de ikke-mekaniske, de som ikke borer eller hamrer, som bruker lite strøm, og som lager mindre datapakker, sier Stephan Ulamec, DLRs prosjektleder for Philae, på DLRs nettsider.

Instrumentet MUPUS (Multi-Purpose Sensors for Surface and Subsurface Science) målte temperaturen rundt landingssonden Philae på kometen 67P.  (Foto: ESA/ATG medialab)
Instrumentet MUPUS (Multi-Purpose Sensors for Surface and Subsurface Science) målte temperaturen rundt landingssonden Philae på kometen 67P. (Foto: ESA/ATG medialab)

Ifølge Erik Tandberg og Pål Brekke ved Norsk Romsenter knytter det seg stor spenning til nettopp boringen ned i kometens overflate som Philae skulle gjøre.

For tiden befinner Philae, Rosetta og 67P seg rundt 304 millioner kilometer ute i rommet, mellom Mars og Jupiters bane.

Følg med på Philae og Rosettas eventyr her og her, samt forskernes egen blogg her.

Powered by Labrador CMS