I august 2014, etter en ferd på mer enn 10 år, gikk ESAs romsonde Rosetta inn i bane rundt kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

Her skulle Rosetta undersøke hva kometer kan avsløre om solsystemets tilblivelse og barndom.

Kanskje kom vannet, og til og med de første organiske molekylene som senere utviklet seg til alt liv, til jorda på kometer.

Nå har Rosetta blant annet kartlagt 67Ps overflate og struktur, undersøkt dens kjemiske og geologiske sammensetning, målt kjernen og atmosfæren, samt skyen av gass og støv som omgir kometen og danner dens hale.

Forskerne har så mye data fra Rosetta og landingssonden Philae at det vil ta år å analysere all informasjonen. Dermed vil det komme mange nye forskningsresultater fra komet 67P også i fremtiden.

30. september 2016 er det slutt

Men for Rosetta selv er det snart over. Det er nesten tomt for drivstoff. For å forhindre en ukontrollert kollisjon skal Rosetta lande på 67P. Det skjer fredag 30. september og sendes live på ESAs nettsider.

- Rosetta er ikke bygget for å lande eller tåle tyngdekraft, så en eller annen del av romsonden, sannsynligvis solcellepanelene eller antennen, vil knekke under landingen, sier Armelle Hubault, ingeniør ved ESA, til Euronews.

Men Rosetta kommer til å fortsette å undersøke kometen og ta bilder så lenge den kan under landingen.

Skal undersøke kometbyggesteiner

Stedet der Rosetta skal lande, er på toppen av kometens lille del, eller hode. Dette området er dekket av støv. Det har også flere dype huller der gass og støv skyter ut fra kometens indre.

For å kunne undersøke støvet og gassen som kommer ut fra kometen, skal Rosetta gå inn for landing nær et hull som er cirka 130 meter bredt.

Langs innsiden av dette hullet sitter det store steiner eller klumper med materiale. Kanskje er dette noen av småkometene som samlet seg til en større, den gang i solsystemets fjerne barndom da 67P ble til.

Hva består disse kometbyggesteinene av? Det er noe av det som Rosetta skal prøve å gi svar på under sin siste reis.

Flere ulike typer utbrudd

67P var på det nærmeste sola 13. august 2015, og dermed i sin mest aktive fase, I løpet av de tre månedene før og etter dette fanget kameraene på Rosetta opp 34 utbrudd.

Slike utbrudd varte gjerne bare fra 5 til 30 minutter, men i løpet av den tiden blåste det ut 60 til 260 tonn materiale fra utbruddstedet.

Utbruddene hadde også ulik varighet, noen med klar stråle, andre uten. Du kan lese mer om forskningen på utbruddene her.

Lander nær Philae

Rosetta har inspirert mange til å lære mer om kometer og rommet, og til å lage film og andre kunstverk om kometsonden. Mange av disse verkene vises frem på Tumblr-bloggen Rosetta Art Tribute.

Også Vangelis, artisten bak musikken til blant annet science fiction filmen Blade Runner, har også latt seg inspirere av Rosetta. Vangelis har nå gitt ut et helt album med melodier inspirert av Rosetta.

Philae ble, som sikkert mange vet funnet igjen på 67P for ikke så lenge siden. Stedet der Rosetta skal lande er ikke så langt vekk fra der Philae falt til ro under sin landing 12. november 2014.

Dermed får Philae selskap av Rosetta på kometen 67P mens de suser inn i evigheten. Du kan se en animert versjon av deres eventyr her.