ESAs satellitt CryoSat målte stormfloen som raste over Nord-Europa den 5. og 6. desember 2013. Slike satellitter er med på å gi mer nøyaktig varsel av stormer og stormfloer.

Vinterstormen som raste 5. og 6. desember 2013 tok livet av syv mennesker i Sverige og ødela trær, strømforbindelser og bygninger for millioner av kroner i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og England. Fly-, tog- og båttrafikk i hele området måtte stanses og veier og broer stenges.

Stormen, som gikk opp i orkan styrke i vindkastene, skjedde samtidig som det var høyt tidevann langs kysten. Sammen med den sterke vinden fra stormen oppstod det en spesielt høy vannstand, kalt stormflo.

Langs kysten av England var vannstanden like høy som under den store Nordsjøflommen i 1953, og i Tyskland ble deler av Hamburg satt under vann.

Slike stormfloer skjer under de fleste sterke stormer og orkaner, inkludert tropiske orkaner, som tyfonen Haiyan som tok livet av mer enn 5900 mennesker og gjorde hundretusener hjemløse på Filippinene i november 2013.

Under slike naturkatastrofer forårsaker stormfloen sammen med vinden store ødeleggelser.

Uansett vær og lysforhold

Matematiske modeller av stormfloer kan si når og hvor vannet vil stige mest, og indikere hvilke områder som bør forberede seg på spesielt høy vannstand eller til og med evakueres helt. Slike modeller er kompliserte å lage, men nå får forskerne hjelp fra rommet.

Høydemålinger av havnivået tatt av satellitter sørger for data i sanntid under en storm. Satellitter kan måle store områder på kort tid, uavhengig av vær eller lysforhold. Det er en fordel når stormen raser som verst og det er farlig å bevege seg i området.

I tillegg er slike satellittmålinger med på å forbedre de matematiske modellene og bidra til mer nøyaktige stormvarsel i fremtiden.

Beskytte liv og eiendom

Mens vinterstormen raste som verst over Nord-Europa den 6. desember, målte ESAs miljøsatellitt CryoSat vannstanden i Kattegat, havstrekningen mellom Danmark og Sverige.

Målingene fra CryoSat bekreftet den forventete vannstanden og de matematiske modellene som værmeldingene var basert på. Dette kan forskerne bygge videre med.

- Til og med en liten forbedring i de matematiske modellene av stormflo kan ha stor innvirkning på nøyaktigheten til stormvarselet og muligheten til å beskytte liv og eiendom, sier Kevin Horsburgh ved Storbritannias National Oceanography Centre til ESAs nettsider.

Du kan lese mer om satellitter og havnivå i Terje Wahls bloggpost her.

Vannstanden langs kyst, innsjøer, og elver

Til daglig måler ESAs satellitt CryoSat høyden på isen i Arktis og Antarktis, og dermed også tykkelsen og arealet av polarisen. Det hjelper forskerne med å forstå hvor raskt verdens ismasser endrer seg. Men som vist kan CryoSat også brukes til å måle høyden på havet.

Tidligere kunne målinger av havnivå fra rommet kun gjøres over åpent hav fordi det oppstod interferens nær land. Men i løpet av de siste årene har det blitt gjort store fremskritt for å redusere denne effekten.

Takket være satellitter som CryoSat kan forskerne nå kartlegge vannstanden i havområder nær kysten, samt i innsjøer, elver og elvedeltaer på land.

ESAs miljøsatellitter

ESAs program for bruk av jordobservasjonsdata,  Data User Element, har et prosjekt kalt eSurge som bruker høydemålinger og andre typer satellittdata til å forbedre stormflovarsel.

CryoSat er den andre av ESAs miljø- og klimasatellitter, Earth Explorers, til å bli skutt opp. De andre Earth Explorers er SMOS, som undersøker saltholdigheten i havet og fuktigheten i jordsmonnet på land, og Swarm, som studerer jordas livsviktige magnetfelt.

Sentinel 3, en av de nye europeiske miljøsatellittene Sentinel, skal også måle havnivå for å forbedre stormflovarsel og andre oseanografiske data. Denne satellitten har planlagt oppskyting i 2014-2015.