Mars Express - 10 år med oppdagelser

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

ESAs sonde Mars Express feirer 10 år i rommet i 2013. Illustrasjon: ESA

I dag vet vi relativt mye om Mars' geologi, atmosfære, klima og historie. Denne kunnskapen har forskerne fått fra ulike sonder i bane rundt vår røde naboplanet og roverne som har landet på overflaten.

En av sondene som har forsket lengst på Mars er ESAs Mars Express. Denne sonden ble skutt opp fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan 2. juni 2003.

Mars Express feirer altså sitt 10-årsjubileum. I løpet av tiden i rommet har den europeiske sonden gjort utallige oppdagelser om vår røde naboplanet og radikalt økt vår kunnskap om Mars.

Kart over flytende vann og vulkansk aktivitet

Nå har data fra Mars Express blitt brukt til å lage detaljerte kart over de stedene på vår røde naboplanet der mineraler har blitt formet av flytende vann og vulkansk aktivitet.

Denne informasjonen er av stor interesse for fremtidige undersøkelser av vannets historie og forekomsten av mikrobielt liv på Mars.

Video av de nye kartene

De 10 viktigste oppdagelsene

Her er de 10 viktigste oppdagelsene som Mars Express har gjort. Du kan lese mer om hver oppdagelse i lenkene (på engelsk).

Høydepunktene til ESAs Mars-sonde Mars Express i bane rundt vår røde naboplanet. Grafikk: (Foto: ESA)

10 - Kartlegging og måling av Phobos, Mars' største og nærmeste måne, i høy detalj under flere nærflygninger.

9 - Oppdagelsen av skyer av frossen karbondioksid i Mars' atmosfære. Dannelsen av skyer av CO2 er en av de store syklusene på vår røde naboplanet og påvirker klimaet sterkt.

8 - Oppdagelsen av et tredje lag i atmosfæren på Mars. Dette laget finnes i en høyde fra 65 til 110 kilometer og består av partikler fra meteoritter som traff planeten tidligere i dens historie. Jorda har et liknende lag i sin atmosfære.

Et område med nordlys på Mars. Illustrasjon: ESA/NASA

7 - Oppdagelsen av nordlys på vår røde naboplanet viser at Mars har lokale magnetfelt som varierer i styrke og forekomst. Dette kan være restene etter et globalt magnetfelt.

6 - Oppdagelsen av at vann forsvinner raskt ut av Mars' atmosfære. For milliarder av år siden hadde Mars så mye vann at store hav dekket overflaten. Kanskje finnes noe av dette vannet fortsatt under bakken. Men Mars Express har vist at vann forsvinner raskt fra atmosfæren på grunn av solvinden.

5 - Nylig vulkansk aktivitet. Forskerne trodde tidligere at den vulkanske aktiviteten på Mars tok slutt for rundt 500 millioner år siden. Men målinger fra Mars Express viser at enkelte vulkaner fortsatt var aktive for cirka 2 millioner år siden.

4 - Kartlegging og måling av polområdene på Mars. Vår røde naboplanet viser seg å ha vann i form av is både på nordpolen og på sørpolen. Dette islaget er 3,5 kilometer tykt og ville ha dekket hele planeten som et 11 meter dypt hav.

Kystområdet ved Xanthe Terra slik det kan ha sett ut for rundt 3,5 milliarder år siden da Mars hadde hav. (Illustrasjon: G. Di Achille/Nature)

3 - Oppdagelsen av relativt nye geologiske strukturer som har blitt dannet av isbreer på midlere breddegrader på Mars. Dette hinter til at klimaet på vår røde naboplanet har endret seg mye i løpet av dens historie og at is fortsatt kan finnes under overflaten også utenfor polområdene.

2 - Oppdagelsen av metan i atmosfæren på Mars vakte stor oppmerksomhet. Forskerne vet ennå ikke hva som skaper dette metanet. Kanskje stammer det fra en eller annen form for biologisk aktivitet.

1 - Oppdagelsen av mineraler på overflaten som har blitt dannet i flytende vann ansees likevel som den viktigste oppdagelsen som Mars Express har gjort. Forekomsten av disse mineralene har nå blitt satt sammen til globale kart.

Mer europeiske Mars-forskning på vei

10 år på jobb til tross, Mars Express fortsetter sine undersøkelser av vår røde naboplanet, og flere oppdagelser vil bli kunngjort i fremtiden.

Den europeiske ExoMars roveren. Illustrasjon: ESA

Det blir også mer europeisk Mars-forskning i løpet av de neste årene. ESAs nye Mars sonde, ExoMars Trace Gas Orbiter, blir skutt opp i 2016 og skal undersøke atmosfæren på vår røde naboplanet i høy detalj.

I 2018 skytes ESAs ExoMars Rover opp. Den skal lete videre etter vann og liv på Mars, med utstyr og prosedyrer som har blitt testet på Svalbard av AMASE-ekspedisjonen. Så at det kommer flere nyheter fra vår røde naboplanet i fremtiden er nærmest garantert.

Powered by Labrador CMS