Miljøsatellitt blir radarpar i rommet

De europeiske radarsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B vil gå 180 grader fra hverandre i den samme polare banen. De vil kunne dekke ethvert sted på jorda hver 6. dag. (Foto: ESA/ATG medialab)

Sentinel-1B, tvillingen til radarsatellitten Sentinel-1A, skytes opp 22. april 2016. Norske etater bruker Sentinel-1A til å holde øye med skipstrafikk, havis, rasfare og mye annet. Med den nye satellitten blir dekningsgraden doblet.

Radarsatellitten Sentinel-1A er kanskje en av verdens mest anvendelige satellitter. Den holder øye med flere sider ved jordas miljø og klima.

For Norge overvåker Sentinel-1A skipstrafikk langs norskekysten og i nordområdene, ikke minst med tanke fiskeriressurser og oppdagelse av oljesøl eller andre utslipp.

En rekke norske etater, som Kystverket, Kystvakten, Forsvaret, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, og flere bruker data fra Sentinel-satellittene.

Disse satellittene er en del av Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet, som også Norge er med i. De norske brukerne av data og tjenester fra Copernicus er så mange at et eget norsk datasenter er under bygging

Flere norske bedrifter har levert teknologi til Sentinel-satellittene eller til bakkesegmentet i Copernicus-programmet. Blant disse er Kongsberg Defence and Aerospace, Spacetec, Det Norske Veritas, OSI Optoelectronics og Kongsberg Satellite Services.

Ser hav, is, fjell, og vegetasjon

Internasjonalt kartlegger Sentinel-1A havis, vitalt for skipstrafikken i polområdene, og holder øye med krympende isbreer og isbremmer over hele verden.

Radarsatellitten ser forskyvninger i jordskorpen etter jordskjelv eller skred, samt utbredelse av visse former for vegetasjon og landbruk, som skog eller risdyrking.

Sentinel-1A har også trådt til ved katastrofer, som for eksempel oversvømmelsen på Balkan i 2014 og jordskjelvet i Nepal i 2015.

Tvilling sikrer dekning, funksjon og kontinuitet

Siden radarsatellitter kan gjøre sine målinger uavhengig av vær og lysforhold, vil dekningsgraden til Sentinel-1A nå dobles. Dermed kan radarparet se hvilken som helst del av jorda hver 6. dag, i stedet for hver 12. dag som hittil.

Men Sentinel-1B øker ikke bare dekningsgraden, men sikre også at minst en satellitt av denne typen er i funksjon til enhver tid, og at kontinuiteten frem mot neste generasjon miljøsatellitter beholdes. Alt dette er viktig for effektiv forskning på og forvalting av jordas miljø og klima

Miljøsatellitten Sentinel-1A kartlegger rasfare i Norge ved hjelp av radarbilder som ser høydeforskjeller og forskyvninger i bakken. (Foto: Copernicus/ESA/Norut/SEOM/Insarap)

Sentinel-1A er den første satellitten i Copernicus-programmet til å få sin tvilling skutt opp. Slik så det ut ombord på bæreraketten da Sentinel-1A ble skutt opp i 2014.

Men også Sentinel-2A, som ser vegetasjon, land og hav i synlig og nær-infrarødt lys, og Sentinel-3A, som ser temperatur, klorofyllaktivitet og farge på hav og land, skal få sine egne tvillinger i årene som kommer.

Skytes opp med studentsatellitter

Sentinel-1B skytes opp 22. april 2016 fra den europeiske rombasen i Korouou i Fransk Guyana. Ferden går med en russisk Sojus-bærerakett til polar bane og en høyde på cirka 700 kilometer.

Som sin tvilling har Sentinel-1B en lang radarantenne som solcellepanelene ikke må skade. Dermed skal foldes de ut i rommet etter et helt bestemt mønster.

Med i nyttelasten er en fransk forskningssatellitt kalt Microscope og tre nanosatellitter av typen CubeSat. Disse måler kun 10 x 10 x 10 centimeter og veier mindre enn 1 kilo. De tre nanosatellittene er bygget av universitetsstudenter som har deltatt i ESAs utdanningsprogram Fly Your Own Satellite!

- Dette er et stort skritt mot en dag å jobbe med en "ordentlig" satellitt som Sentinel-1B, tusen takk for at satellitten vår får sitte på opp i bane, sier Mikael Juhl Kristensen og Anders Kaloer ved Universitet i Ålborg i Denmark til ESA.

Du kan bygge din egen CubeSat på ESAs nye utdanningssenter i Redu i Belgia. Der finnes det eget verksted for å bygge CubeSat, teste dem og operere nanosatellitten etter oppskyting.

ESA tilbyr også flere andre kurs og muligheter for studenter, og ønsker seg flere norske søkere.

Powered by Labrador CMS