ESAs radarsatellitt Sentinel-1A oppdaget i forrige uke oljesøl i det østlige Middelhavet.

Det kan stamme fra EgyptAir-flyet som forsvant på morgenen 19. mai 2016 mens det var på vei fra Paris til Kairo.

Oljesølet lå 40 kilometer sørøst for flyets siste kjente posisjon og var cirka 2 kilometer langt.

Sentinel-1A tok bildet av oljesølet 19. mai klokken 18 norsk tid og informasjonen ble gitt til luftfartsmyndighetene som etterforsker forsvinningen.

En annen av ESAs satellitter, Sentinel-2A som ser både hav og farger godt, passerte over det samme området av Middelhavet 22. mai.

Også bildene fra Sentinel-2A har blitt nøye undersøkt etter tegn til det savnete flyet.

Miljøsatellitter også for Norge

Sentinel-satellittene holder vanligvis øye med ulike sider av jordas miljø og klima, og er en del av Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet.

Norge er med i Copernicus og bruker så mye data fra programmet at et eget datasenter for Copernicus er under bygging i Norge.

En rekke norske etater og forskningsinstitusjoner bruker data fra Sentinel-satellittene, fra Forsvaret til Meteorologisk institutt til Statens kartverk.  

Flere norske bedrifter, blant dem Kongsberg Defence and Aerospace, Spacetec og Det Norske Veritas, har vunnet kontrakter på å levere teknologi til Sentinel-satellittene og deres bakkestasjoner.

Radarblikk på hav, is og land

Sentinel-1A og dens tvilling, Sentinel-1B, som nylig ble skutt opp, er en av satellittene som Norge bruker mest.

Radarsatellitter som Sentinel-1A og 1B ser gjennom skyer og i mørke og er derfor ikke avhengig av godt vær eller dagslys for å kunne gjøre jobben sin.

Sentinel-1A, og Sentinel-1B når den kommer i gang, holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann, ikke minst i nordområdene som den ser godt fra sin polare bane.

Dette brukes til å kontrollere grenseområder, fiskeriressurser, piratvirksomhet og andre aktiviteter til havs. Radarsatellittene ser også oljesøl etter ulykker og utslipp.

I tillegg ser Sentinel-1 is, både på hav og på land, og brukes derfor til varsel av havis og til å holde øye med jordas svinnende ismasser.

Radarsatellittene ser også forskyvinger av jordskorpa etter jordskjelv, ved rasfare, eller ved nedsynking i terrenget.

Fargesyn på vegetasjon, vassdrag og kystlinjer

Sentinel-2A, som ble skutt opp i fjor sommer, ser i farger og nær infrarødt og er derfor spesielt godt egnet til å holde øye vegetasjon.

Denne satellitten ser blant annet plantedekke, skogutbredning, landbruksareal, og helsen til planter under ulike forhold, som tørke.

Fargesyn kommer også godt med for å se kystlinjer og andre grenser mellom land og vann, som elver og vassdrag. Også korallrev i grunne farvann trer godt frem for Sentinel-2A.

Temperatur og farge på hav og land

Sentinel-3A, som ble skutt opp tidligere i år, er spesiallaget for å holde øye med havet. Den ser både farge og temperatur på havoverflaten og dermed fenomener som algeoppblomstringer til havs eller utslipp av nitrogenholdig avfall langs kysten.

Siden Sentinel-3A også kan måle vindhastighet og bølgehøyde, er den viktig for værvarsel og forskning på klima og vær. Satellitten kan til og med brukes for å måle hvor mye CO2 som havet tar opp.

Sentinel-3A er nyttig også over land. Der kan den måle overflatetemperatur i jordsmonnet og dermed se tørke, skog- eller gressbranner, og varmefeller som byer og tettsteder.

Luft, klimagasser og aerosoler

Når det gjelder overvåking av atmosfæren og klimagasser, skal den fremtidige Sentinel-5P måle aerosoler og sporgasser i atmosfæren, deriblant metan, som satellitten vil kunne se lokale utslipp av.

Den kommende satellitten ADM-Aeolus, en av forskningssatellittene i ESAs Earth Explorers, skal undersøke jordas vindsystemer.