Satellittene i Galileo, det nye europeiske navigasjonssystemet, sørger ikke bare for posisjonsdata, men tar også inn nødsignaler og sender disse videre til redningssentraler. Det gjør Galileo raskere og mer nøyaktig enn dagens nødsignalsystem.

Du er på sjøen, i fjellet eller i skogen. Plutselig skjer det noe, en ulykke, feil eller dårlig vær gjør at du ikke lenger kan fortsette, eller dra tilbake.

Du må bruke nødpeilesender og håpe at signalene kommer frem. Så gjelder det å overleve til hjelpen kommer. I slike situasjoner er det livsviktig at hjelpen kommer frem så fort som mulig.

En beskjed om at nødsignalet har blitt mottatt og at hjelpen er på vei vil kunne lette situasjonen for forulykkete og redusere panikk mens de venter.

Krever lite av satellittens ressurser

Satellittene i Galileo er utstyrt med antenne som kan motta og videresende nødsignaler i det internasjonale redningssystemet Cospar-Sarsat.

Denne antennen veier kun 8 kilo og bruker bare 3 prosent av satellittens strøm, og tar dermed ikke mye av satellittens ressurser.

Siden Galileo-satellittene går i mye høyere bane enn andre satellitter i Cospar-Sarsat-systemet, kan Galileo-satellittene dekke større områder på en gang.

Redningssystemet Cospar-Sarsat ble grunnlagt av Canada, Frankrike, Russland og USA, og har vært i bruk siden 1982. Siden den gang har flere andre land gått inn i samarbeidet.

Mer enn 42 000 mennesker over hele verden har blitt reddet ved hjelp Cospar-Sarsat-systemet.

46 minutter raskere nødsignaler

Da et helikopter krasjlandet i Nord-Norge i 2015 kom nødsignalene via Galileo inn til Hovedredningssentralen Nord hele 46 minutter raskere enn signalene via det konvensjonelle Cospar-Sarsat-systemet.

Signalene via Galileo ble også lokalisert til 100 meter fra der helikopteret lå, i stedet for 1,5 kilometer unna, som var posisjoneringen via Cospar-Sarsat alene.

- Dette er bare ett av nødsituasjonene der signalene via Galileo har minsket tiden og økt nøyaktigheten til signalet. Galileo vil uten tvil bidra videre til at flere andre liv reddes, sa Tore Wangsfjord, sjef for Hovedredingssentralen Nord, på en konferanse om satellittnavigasjon i München i mars 2017.

Ansvarsområdet til Hovedredningssentralen Nord strekker seg fra 55 grader nord helt opp til Nordpolen.

Ifølge Wangsfjord har resultatene med Galileo vært gode og han forventer at de vil bli enda bedre etter som flere Galileo-satellitter kommer opp i bane. 

De første tjenestene i Galileo åpnet 15. desember 2016 og flere satellitter er på vei.

Konferanse om datarevolusjonen fra satellittene

- Antennene for nødsignaler som ble lagt til Galileo-satellittene utgjorde bare 1 prosent av de totale kostnadene for Galileo, men kan komme til å redde tusenvis av liv, sa Xavier Maufroid ved Europakommisjonen på navigasjonskonferansen i München.

Men å overføre nødsignaler og finne posisjonen til nødstedte er bare en av de mange tingene som Galileo kan brukes til.

Alle former for transport og reiseliv, men også konstruksjon, digital kommunikasjon, finans, industri, landbruk, og utallige andre sektorer vil kunne ha nytte av den ekstremt nøyaktige posisjoneringen og tidtakingen som Galileo gir.

Kombinert med data fra andre typer satellitter, som de nye europeiske miljøsatellittene i Copernicus-programmet, står vi foran en revolusjon av satellittdata.

Hva denne datarevolusjonen kan brukes til og hva slags nye produkter og tjenester den kan skape, er et av temaene på konferansen Spaceport Norway som holdes i Stavanger 18. til 21. juni 2017.

Det blir mer om denne konferansen her på bloggen senere.