Mars Express, ESAs romsonde i bane rundt Mars, har tatt detaljerte bilder av en de største geologiske strukturene på vår røde naboplanet.

Noctis Labyrinthus, eller Nattens Labyrint, er et enormt nettverk av kløfter, daler, sprekker og platåer.

Nettverket ligger i utkanten av Valles Marineris, den største og dypeste kløften i solsystemet, som er fem ganger dypere enn Grand Canyon og like lang som hele USA.

Noctis Labyrinthus og Valles Marineris ble skapt av den samme vulkanske aktiviteten i Tharsis-regionen på Mars. Her ligger også Olympus Mons, det høyeste fjellet i solsystemet, samt flere andre store vulkaner.

Under en periode med intens geologisk aktivitet tidligere i Mars historie, bulte jordskorpen i Tharsis-området opp. Terrenget rundt ble strukket og sprakk opp i dype kløfter og daler. Mellom dem ble enorme formasjoner av stein stående igjen, såkalte graben.

Hele nettverket av kløfter og graben som utgjør Noctis Labyrinthus er 1200 kilometer langt. Det er like langt som elven Rhinens lengde fra Alpene til Nordsjøen.

Fullt av skred og sanddyner

Den delen av Noctis Labyrinthus som Mars Express undersøkte den 15. juli 2015, dekker rundt 120 kilometer av nettverket. Midt på bildet er det også en massiv graben som er flat på toppen.

Langs kantene på graben og kløftene rundt sees tydelig skred av sand og stein. I bunnen av kløftene ligger det steiner og annet materiale som har erodert.

Nederst i det høyre hjørnet på bildet over har vinden blåst sanden sammen i lange dyner. Disse som synes som tynne parallelle striper i bunnen av den vide dalen.

Mars Express har undersøkt vår røde naboplanet siden 2003 og har revolusjonert kunnskapen om Mars. Her er noen av Mars Express sine største funn. En ny europeisk Mars-ferd starter senere i vår.

Romteleskop ser røntgenstråling i nordlyset

ESAs romteleskop Integral, som ble skutt opp i 2002, undersøker vanligvis den høyenergetiske strålingen fra svarte hull, supernovaer og nøytronstjerner i universet. Men nylig da romteleskopet ble rettet mot jorda, fanget det inn høyenergetisk stråling fra nordlyset.

Nordlys og sørlys skyldes at solvinden, strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut, kommer inn i jordas magnetfelt. Her kolliderer partiklene fra sola med ulike atomer og molekyler i atmosfæren og danner fargene og bevegelsene på himmelen som vi ser som nordlys.

Disse prosessene skaper også røntgenstråling når høyenergetiske partikler fra sola bremses ned av atmosfæren.

For å kunne skille mellom røntgenstrålingen fra universet og den fra jorda, tar Integral bilder av røntgenhimmelen med jorda i syne.

Da Integral nylig gjorde dette, kom det så mye røntgenstråling fra nordlyset at den kosmiske røntgenstrålingen ble "overdøvet". Du kan se en animasjon av disse røntgenobservasjonene her.

Holder øye med dårlig romvær

Men bildene viste seg likevel å være nyttige. De viser fordelingen av høyenergetiske elektroner som suser inn i jordas øvre atmosfære og røntgenstrålingen som oppstår i nordlyset.

- Siden nordlyset ikke varer så lenge og er vanskelig å planlegge for med undersøkelser via satellitt, var dette en uventet men spennende observasjon, sier Erik Kuulkers, ESAs forsker på Integral-prosjektet.

I Norge forskes det mye på romværet, samspillet mellom solvinden og jordas magnetfelt og atmosfære, og hvordan samfunnet kan beskytte seg mot ekstremvær i rommet.

For dårlig romvær kan slå ut navigasjons- og kommunikasjonssatellitter og annen elektronikk i bane. I ekstreme tilfeller kan stormer på sola og intens solvind slå ut strømnettet på jorda.

ESA forsker på og holder øye med romværet innen programmet for romfarer og samfunnssikkerhet, Space Situational Awareness, som også omfatter overvåking av romsøppel og nærgående asteroider.