De europeiske romsondene i ferden ExoMars 2016 skytes opp mellom 14. til 25. mars 2016.

ExoMars 2016 består av to romsonder, Trace Gas Orbiter, som skal undersøke atmosfæren fra bane, og Schiaparelli, en ny modul for landing på Mars.

Den 600 kilo tunge Schiaparelli-modulen vil sitte på Trace Gas Orbiter og de to skytes opp med en russisk Proton-bærerakett fra rombasen i Bajkonur i Kasakhstan.

De to fartøyene vil være fremme ved Mars i oktober 2016. Da vil Trace Gas Orbiter gå inn i bane for å begynne sin 5 år lange forskning på atmosfæren på Mars.

Metan fra biologisk eller geologisk aktivitet?

Tidligere undersøkelser har vist at det finnes metan i atmosfæren på vår røde naboplanet og at mengden metan varierer over tid.

Men forskerne vet ennå ikke om dette metanet skyldes mikroorganismer i eller under overflaten eller geologisk aktivitet.

Både biologisk og geologisk aktivitet vil være spennende og hinte til at Mars kanskje ikke er den livløse planeten vi kjenner i dag.

Siden Mars har hatt store mengder vann på overflaten, samt en tykkere atmosfære og varmere klima, kan planeten ha utviklet mikrobielt liv. Derfor er Mars så interessant for forskerne.

Trace Gas Orbiter skal også undersøke atmosfæren for andre forbindelser, som blant annet etan, acetylen, etylen, svoveldioksid, nitrogendioksid, hydrogensulfid, karbonmonoksid og ozon.

I tillegg skal romsonden hjelpe til med kommunikasjon og overføring av data til jorda for ExoMars-ferden som er planlagt i 2018.

Skal utføre testlanding

Tre dager før Trace Gas Orbiter går inn i sin bane rundt Mars vil Schiaparelli-modulen settes fri og gå ned i atmosfæren i en fart av 21 000 kilometer i timen.

Her skal Schiaparelli teste ulike instrumenter og teknologi som skal brukes ved senere landinger på Mars. Modulen bruker Mars-atmosfæren til å bremse seg selv opp nok til at den kan frigi en fallskjerm som demper farten ytterligere.

Deretter vil flere rakettmotorer bremse Schiaparelli ned til en fart på bare 5 kilometer i timen til landingsmodulen er 2 meter over bakken.

Da slås rakettmotorene av og Schiaparelli lander på et spesielt underlag som er bygget inn i modulen. Landingen vil skje på Meridani Planum nær ekvator på Mars.

Dette området har geologiske formasjoner som kan være dannet av eller i vann og er dermed et meget interessant sted for forskning. Den amerikanske roveren Opportunity landet her i 2004.

Andre instrumenter ombord på Schiaparelli vil samle inn data om atmosfæren under landingen og foreta målinger på landingsstedet.

ExoMars rover skytes opp i 2018

Men nylig ble det funnet en feil i to trykksensorer på Schiaparelli. Disse er ikke med på å kontrollere landingen, men skal samle inn tilleggsdata om landingssystemet.

- Vi er bekymret for at denne feilen kan føre til lekkasje som kan sette hele landingen i fare, derfor har vi nå besluttet å fjerne de to sensorene fra modulen, sier Don McCoy, ESAs prosjektleder for ExoMars.

Derfor er oppskytingen flyttet til i mars 2016. ExoMars 2016 skulle egentlig bli skutt opp i januar. De to romsondene vil likevel være fremme på samme tid som de ville ha vært etter en oppskyting da.

ExoMars 2016 og ExoMars 2018 er samarbeidsprosjekter mellom ESA og den russiske romorganisasjonen ROSKOSMOS.

ExoMars 2018 skal lande en rover på overflaten av vår røde naboplanet. Denne roveren skal blant annet bore ned i overflaten for å lete etter vann og liv.

Roveren har også en norsk georadar som kan se ned i bakken for å finne ut hvor det er best å ta prøver. Her er annen video som viser ExoMars og roveren i detalj.