Det russisk-europeiske romprosjektet ExoMars2016 skal blant annet teste teknologi som en dag kan bidra til å lande mennesker på vår røde naboplanet.

ExoMars2016 består av banesonden Trace Gas Orbiter (TGO), som skal undersøke sporgassene i atmosfæren, og landingsmodulen Schiaparelli, som skal teste en ny måte å lande på på Mars.

ExoMars2016 ble skutt opp i dag, mandag 14. mars 2016, klokken 10.31 norsk tid, fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan (video av oppskytingen nedenfor). ESA forventer å motta de første signalene fra romsonden samme kveld (sendes live her).

Deretter vil romsonden foreta flere og lengre og lengre runder rundt jorda for å få ekstra fart til den lange reisen til vår røde naboplanet. Der vil ExoMars2016 være fremme 19. oktober 2016.

Kongsberg Defence & Aerospace har levert elektronikk som styrer solcellepanelene til banesonden TGO slik at de står i riktig posisjon og overfører strøm til romsondens batterier.

Stephanie Werner, professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, er en av forskerne som er involvert i ExoMars-prosjektet.

Skal finne Mars-metanets kilde

Banesonden TGO skal undersøke gassene som finnes i mindre mengder i atmosfæren på Mars. Her består atmosfæren for det meste av karbondioksid, men også flere andre gasser, som svoveloksider, nitrogenoksider, etan og andre organiske forbindelser.

Men det er spesielt metan som forskerne vil vite mer om. ESAs romsonde ExoMars har tidligere målt metan i atmosfæren, som varierer gjennom årstidene på vår røde naboplanet. Dermed er det store spørsmålet om dette metanet skyldes mikrobiologisk liv eller geologiske prosesser.

Andre romsonder har undersøkt atmosfæren på Mars, men TGO skal måle typen og mengder gasser med ti ganger høyere oppløsning.

I tillegg skal TGO tjene som kommunikasjonsrelé for neste steg i prosjektet, ExoMars2018, som skytes opp i 2018 og omfatter en rover.

Lander mykt på eget underlag

Landingsmodulen Schiaparelli er en testplattform for landing av rovere og romfartøy på Mars. Når TGO er fremme ved Mars vil Schiaparelli settes fri fra banesonden.

Dekket av sitt kjegleformete varmeskjold vil Schiaparelli gå ned i Mars' atmosfæren med en fart på cirka 21 000 kilometer i timen. Etter hvert som farten blir mindre og atmosfæren litt tykkere, vil Schiaparelli skyte ut en fallskjerm som vil bremse den ytterligere.

Når landingsplattformen nærmer seg bakken, vil den bremse seg selv opp til en fart av mindre enn 5 kilometer i timen, og så lande ved hjelp av et spesialbygget underlag.  

Landingen skjer på sletten Meridani Planum nær ekvator på Mars. Det er et område med geologiske formasjoner som kan være dannet av eller i vann og som derfor er meget interessant for forskerne.

Her skal Schiaparelli måle temperatur, vindhastighet, vindretning, lufttrykk og ledningsevne i atmosfæren. Schiaparelli vil også undersøke dette under sin ferd gjennom atmosfæren.

Rover med norsk georadar er neste

Det er i Oxia Planum som roveren i ExoMars2018 skal lande. Denne roveren har blant annet den norske georadaren WISDOM for å kunne lete etter vann og liv under overflaten.

Roveren skal også bore ned til 2 meter for å kunne ta prøver. Det er mye dypere enn noen annen Mars-rover har gjort før.

Men ExoMars2018 er bare begynnelsen. Senere er det meningen at en prøve fra Mars skal sendes tilbake til jorda. Det igjen kan føre frem til at astronauter en dag lander på vår røde naboplanet.

Utviklingen av teknologi og kunnskap for å sende mennesker til vår røde naboplanet har for lengst begynt.