Ny miljøsatellitt forbedret flomkart over Balkan

Sentinel-1A skal holde øye med blant annet is, vann, flom og skipstrafikk i Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av miljø og klima. (Foto: ESA/ATG medialab)
Sentinel-1A skal holde øye med blant annet is, vann, flom og skipstrafikk i Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av miljø og klima. (Foto: ESA/ATG medialab)

Den nye miljøsatellitten Sentinel-1 har kartlagt flommen i Bosnia og Herzegovina.

I mai 2014 førte mye regn til jordskred og storflom på Balkan som drepte flere mennesker og gjorde at hundretusener måtte flykte fra hjemmene sine.

Selv om det er bare er knappe to måneder siden Sentinel-1 ble skutt opp og radarsatellitten ennå er i innkjøringsfasen, har bildene dens allerede vært til nytte for kartleggingen av flom i Europa og Afrika.

Letter hjelpearbeidet

- Ved første øyekast på bildene fra Sentinel-1 oppdaget jeg at det var et område vi ikke hadde fått med oss på våre kart over den katastroferammete regionen, sier Jan Kucera ved Europakommisjonens Joint Research Centre, som tar seg av det tekniske arbeidet for Emergency Management Service (EMS) i Copernicus, det nye europeiske storprosjektet for miljøovervåking.

Radarsatellitten Sentinel-1s kart over flommen på Balkan i mai 2014 var med på lette hjelpearbeidet. (Foto: ESA/Europakommisjonen)
Radarsatellitten Sentinel-1s kart over flommen på Balkan i mai 2014 var med på lette hjelpearbeidet. (Foto: ESA/Europakommisjonen)

Dermed kunne de nye satellittdataene bli tatt med i EMS sine kart over flommen langs elven Sava i Balatun-regionen i Bosnia og Herzegovina.

- Ved katastrofer som denne er det viktig at alle dataene er så optimalisert som mulig for å danne nøyaktige kart til hjelpearbeidet, sier Kucera.

Radarsatellittens fordeler

Radaren ombord på Sentinel-1 ser gjennom skyer, regn og mørke, noe som er spesielt nyttig under kartleggingen av flomområder der været gjerne er dårlig. Som andre satellitter har Sentinel-1 også den fordelen at den kan kartlegge store regioner raskt og oppdatere dataene jevnlig.

Ved å sammenlikne satellittdata fra før og etter flommen får hjelpemannskaper og myndigheter nøyaktig informasjon over utbredelsen til vannmassene og skadene som har blitt gjort på bygninger og land.

Den europeiske miljøsatellitten Sentinel-1s bilde av isbreer på den antarktiske halvøy i april 2014. (Foto: ESA)
Den europeiske miljøsatellitten Sentinel-1s bilde av isbreer på den antarktiske halvøy i april 2014. (Foto: ESA)

Flomkartene over Balkan er bare ett eksempel på miljødataene som Sentinel-1 vil bidra med til ulike instanser over hele Europa. Sentinel-1 skal holde øye med blant annet is, vann, bølgehøyder og skipstrafikk over hele verden.

Når Sentinel-1 er ferdig med innkjøringsfasen og er i full operasjonell aktivitet, vil data fra satellitten bli brukt til blant annet å vurdere miljørisiko og til å koordinere hjelp ved ulike katastrofer.

Allerede nå har Sentinel-1 tatt detaljerte bilder av isflak i Vest-Antarktis, enorme isbreer på den antarktiske halvøy, flom i Namibia og bebyggelse i Brüssel.

Internasjonal samarbeidsavtale

Under flommen på Balkan aktiverte russiske myndigheter den internasjonale avtalen for katastrofehjelp fra rommet (the International Charter for Space and Major Disasters) for å lette hjelpearbeidet i Serbia.

The International Charter for Space and Major Disasters er en internasjonal samarbeidsavtale som sørger for at data fra jordobservasjonssatellitter blir gitt hurtig og gratis til land og organisasjoner som trenger det etter en katastrofe.

Radarsatellitten Sentinel-1s kart over flom i Namibia i april 2014. (Foto: ESA/Tiger Net/Dept. of Water Affairs/GeoVille/DHI/TU Vienna/GEO)
Radarsatellitten Sentinel-1s kart over flom i Namibia i april 2014. (Foto: ESA/Tiger Net/Dept. of Water Affairs/GeoVille/DHI/TU Vienna/GEO)

Avtalen aktiveres flere ganger hvert år over hele verden. Norge har heldigvis ennå ikke hatt behov for å aktivisere avtalen.

Copernicus og Norge

Sentinel-1 ble skutt opp 3. april 2014, og er den første i en serie av satellitter som er utviklet av ESA for Copernicus, Europakommisjonens store prosjekt for overvåking av miljø og klima.

SvalSat på Svalbard er verdens mest brukte bakkestasjon for satellitter og eies av det norske firmaet KSAT. (Foto: KSAT)
SvalSat på Svalbard er verdens mest brukte bakkestasjon for satellitter og eies av det norske firmaet KSAT. (Foto: KSAT)

Norge har allerede bidratt mye til Copernicus-programmet og vil bruke Sentinel-1 til blant annet å overvåke havområder, skipstrafikk, sjøis, fjell- og snøskred.

Flere norske bedrifter skal levere teknologi til Copernicus og de kommende Sentinel-satellittene. I tillegg er Kongsberg Satellite Services (KSAT) sin bakkestasjonen på Svalbard, SvalSat, er den nordlige hovednedlesingsstasjonen for de første Sentinel-satellittene.