To av ESAs Sentinel-satellitter skal brukes til å undersøke mengden karbondioksid som havet tar opp fra atmosfæren og hva som skjer med korallrev når havet blir varmere.

Kompliserte beregninger

Noe av drivhusgassen karbondioksid i atmosfæren tas opp av havet. Det gjelder også CO2 fra menneskelige aktiviteter. Dette er en viktig del av karbonets kretsløp på jorda.

Opptaket av CO2 er likevel ikke bare bra, for økte mengder fører til en forsuring av vannet, noe som kan påvirke planktonet i havet. Og plankton er mat for alle andre marine organismer.

Men hvor mye karbondioksid tar havet opp og hvor skjer dette?

For å kunne vite det trengs data om løseligheten av CO2 i sjøvann, som bestemmes av overflatetemperatur og saltholdighet.

Også farten på utvekslingen av CO2 mellom havet og atmosfæren er nødvendig å vite, og påvirkes av faktorer som vindhastighet ved havoverflaten og bølgeaktivitet.

Dessuten påvirker faktorer som planktonvekst, kjemikalier på havoverflaten, regn, og havis i tillegg opptaket av CO2.

Dette er faktorer som kanskje best måles fra rommet, fordi satellitter kan undersøke enorme havområder på kort tid, uavhengig av vær og lysforhold.

En viktig satellitt for Norge

I forrige uke publiserte en internasjonal gruppe forskere nye data om CO2-opptaket i havet i vitenskapstidsskriftet Journal of Atmospheric and Oceanic Technology.

Forskergruppen har brukt målinger gjort ved hjelp av satellitter, skip og et helt nytt verktøy for den enorme mengden data og de kompliserte beregningene. Dette dataverktøyet heter FluxEngine.

Den nye forskningen viser at havet i Nord-Europa tar opp 24 millioner tonn CO2 hvert år, like mye som vekten av 72 000 jumbojetfly. Det utgjør likevel bare 25 prosent av karbondioksidet dannet av menneskelige aktiviteter i regionen.

Nå ønsker gruppen å bruke den nye europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 til å forske på havets karbonopptak.

Sentinel-3 ble skutt opp 16. februar 2016 og måler flere ulike parametre i havet, som overflatetemperatur, vindhastighet, bølgehøyde og klorofyllmengde.

Fordi Sentinel-3 kan måle disse parametrene samtidig, blir satellitten et uvurderlig verktøy innen forskningen på karbonets syklus.

Flere norske etater vil bruke data fra Sentinel-3 til å holde øye med miljøfaktorer i havet.

Skal undersøke bleking av koraller fra rommet

Også Sentinel-2 skal brukes til å forske på havet. Det gjelder korallrev, som er viktige økosystemer lokalt og har betydning for dyrearter som mennesker bruker som mat.

Når temperaturen i havet øker, som under El Niño-år eller ved global oppvarming, dør algene i koraller, og som korallene er avhengige av. Dermed blir korallene hvite og begynner å dø.

Beregninger fra det amerikanske National Oceanographic and Atmospheric Administration viser at slik bleking av koraller kan spre seg over hele verden.

Derfor skal korallrev ved Fatu Huku i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet nå undersøkes fra havbunnen. Samtidig skal de fotograferes av Sentinel-2 for å se om korallbleking kan sees fra rommet. Følg denne forskningen her.

Sentinel-2 ble skutt opp 23. juni 2015 og tar bilder i synlig lys og infrarødt av jordas vegetasjon, kystområder, elver, og snømengder.

Sentinel-satellittene er en del av Copernicus, det store europeiske programmet for ressursforvaltning, miljø- og klimaovervåking og sivil sikkerhet, som også Norge er medlem av.