Ved hjelp av satellittene AISSat-1 og AISSat-2, og NORAIS-instrumentene på den internasjonale romstasjonen, leder Norge utviklingen av skipsdeteksjon fra rommet.

Det gjøres ved å fange opp AIS-signaler som viser et skips identitet, posisjon, retning og fart, ved hjelp av mottakere i bane. Overvåking av skipstrafikk fra rommet brukes blant annet til å holde øye med ressurser, grenseområder, miljøkriminalitet, og søk og redning til havs.

AIS-signaler detekteres også av mottakere langs kysten, men siden signalene ikke når over horisonten, har de begrenset rekkevidde. Det gir AIS-deteksjon fra rommet store fordeler. 

Også den nye satellitten Norsat-1 skal holde øye med skipstrafikken for norske etater. Teknologien som gjør dette mulig er utviklet av Kongsberg Seatex med støtte fra ESA.

I tillegg til å overvåke skipstrafikk skal Norsat-1 undersøke samspillet mellom sola og jorda, og solas påvirkning på jordas klima og miljø. Satellitten har planlagt oppskyting tidlig i 2016.

En ledende rolle for norsk industri

I likhet med all annen teknologi som skal opp i rommet, måtte den spesialutviklete AIS-mottakeren til Norsat-1 tilpasses det krevende miljøet i rommet, være liten og lett, og kunne klare seg på knapt med strøm.

Til det har Kongsberg Seatex brukt både spesialkonstruerte komponenter og teknologi som er kommersielt tilgjengelig.

- Meget strenge ytelseskrav og kort tidsplan har særpreget dette prosjektet, derfor har vi brukt de mest moderne komponenter og gjort dem klar til bruk i rommet på rekordtid, sier Frode Storesund, Kongsberg Seatex' leder for prosjektet

De utviklet derfor en metode for raskt å klargjøre et stort antall nye kommersielle komponenter for bruk i rommet.

- Fremtidens romprogram vil oftere og oftere måtte basere seg på pålitelig bruk av kommersielle komponenter. Dette prosjektet beviser at norsk industri har tatt en viktig og ledende rolle innenfor dette feltet, sier Storesund.

Også Carsten Tobehn, ESAs leder for prosjektet, er fornøyd med den raske fremgangen.

- Å klare å levere en ny AIS-mottaker med reserve i løpet av bare 16 måneder er en stor suksess for hele utviklingsteamet, sier Tobehn. Prosjektet startet i februar 2014.

Kan forbedres i rommet

Den nye mottakeren for AIS-deteksjon i rommet bruker to antenner og åtte kanaler. Det gjør at den kan skille mellom individuelle signaler i områder med mye skipstrafikk. Dermed trengs ingen nedlesingskanaler med høy kapasitet eller dataprosessering på bakken.

I tillegg kan den nye AIS-mottakeren oppgraderes fra jorda, noe som betyr at skipsdeteksjonen kan forbedres også etter at satellitten har blitt skutt opp.

Nettopp det skjedde med både AISSat-1 og NORAIS-1, den eksperimentelle AIS-mottakeren som satt på den internasjonale romstasjonen fra 2010 til 2015.

- Oppgradering i bane vil gjøre Norsat-1s oppdrag mer fleksibelt og levetiden lenger, sier Storesund.  

Skipsdeteksjon med støtte fra ESA

Den nye AIS-mottakeren ble utviklet med støtte fra ESA program ARTES, eller Advanced Research in Telecommunications Systems.

Norges første nasjonale satellitt, AISSat-1, ble utviklet av Norsk Romsenter, Kongsberg Seatex og Forsvarets forskningsinstitutt med støtte fra ESAs program for utvikling av teknologi, GSTP, og forskningsprogrammet Prodex.

AISSat-1 er en forskningssatellitt som skulle undersøke muligheten for å detektere AIS-signaler fra rommet.

Men AISSat-1 fungerte så bra at den gikk over til å være en operasjonell satellitt. Dataene fra AISSat-1 brukes i dag av flere norske etater, blant annet Kystverket, Fiskeriforvaltningen, Forsvaret og Hovedredningssentralen for å holde øye med skipstrafikk.

Den 8. juli 2014 ble tvillingsatellitten AISSat-2 skutt opp. En tredje AISSat er på vei.

Også andre land i ESA er interessert i skipsdeteksjon ved hjelp av satellitt.