ESAs romsonde Rosetta har gått i bane rundt og forsket på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko i to år.

Men nå er drivstoffet ombord på Rosetta slutt slik at den ikke lenger kan styres. Derfor bestemte ESA at kometsonden skulle gjøre et siste dykk ned mot kometen, undersøke forholdene underveis, og lande ved et dypt hull på overflaten.

Torsdag 29. september 2016 klokken 22.50 norsk tid gikk Rosetta inn en bane som førte den sakte ned mot kometen.

Selve landingen skjedde fredag 30. september til en fullsatt sal av forskere og gjester. Landingen ble også strømmet live til publikum fra ESAs nettsider.

Klokken 13.19 norsk tid mottok ESA det siste signalet fra Rosetta og kontrollrommet kunngjorde at oppdraget var fullført. (Se video ovenfor.)

Bilder 20 meter fra kometen

Under landingen var flere av Rosettas instrumenter aktive og undersøkte miljøet rundt og på kometen.

Kameraene tok bilder så lenge de kunne under landingen. (Du kan se bildene her.) Det siste fotoet ble tatt da Rosetta var bare 20 meter fra kometens overflate.

Bildet rakk akkurat å bli sendt til jorda før kometsonden landet og kommunikasjonen med kontrollrommet ble brutt.

- Enda en gang har Rosetta skrevet seg inn historiebøkene, i dag feirer vi suksessen til en romferd som har overgått alle våre drømmer og forventninger, sa Johann-Dietrich Wörner, ESAs generaldirektør.

Fulgt av rominteresserte over hele verden

Planleggingen av Rosetta tok mer enn 10 år og oppskytingen måtte utsettes flere ganger. Først 2. mars 2004 kunne Rosetta endelig ta av fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Gyuana.

Deretter fulgte en ferd på 10 år og 8 milliarder kilometer gjennom solsystemet, tre ganger forbi jorda og en gang forbi Mars, for å få fart nok til å nå ut mot Jupiters bane.

På veien gikk Rosetta nær asteroidene Lutetia og Steins for å undersøke dem.

For å spare strøm gikk kometsonden inn i dvale i 31 måneder og måtte vekkes opp igjen i januar 2014. Det skjedde til stor jubel fra rominteresserte over hele verden som fulgte overføringen på nettet.

I august 2014 ble Rosetta første romsonde til å gå inn i bane rundt en komet, og fulgte denne til kometen var på det nærmeste sola og gikk tilbake ut i rommet igjen.

Slik har forskerne fått mye ny informasjon om hva som skjer med en komet når den nærmer seg sola, blir mer aktiv, får sin karakteristiske hale, og flyr tilbake ut i rommet.

12. november 2014 satte Rosetta fri landingssonden Philae, som ble den første romsonden til å lande på en komet.

Kom organiske molekyler til jorda med kometer?

De første resultatene fra Rosetta viser at kometer er restene fra den gang himmellegemene i solsystemet ble til, og ikke småbiter som er igjen etter kollisjoner av større objekter.

Kometen 67P inneholder også vann i form av is. Antakeligvis ble 67P til i en svært kald del av skyen med gass og støv som begynte å klumpe seg sammen til sola og planetene for mer enn 4,5 milliarder år siden.

Selv om vannet på 67P er av en annen isotop enn vannet på jorda, finnes det flere organiske forbindelser på kometen. De omfatter blant annet fosfor, som er en viktig bestanddel i DNA, og aminosyren glysin, som er en av byggesteinene av proteiner.

Betyr det at første organiske stoffene på jorda kom hit med kometer?

Vil ta år å analysere dataene

Forskerne har så mye data fra Rosetta og Philae at det vil ta år å analysere alt.

- Dette utrolige arkivet vil gi mange overraskelser, og vi har bare sett begynnelsen på nyhetene fra Rosetta, sier Matt Taylor, ESAs prosjektforsker for kometsonden.

Men allerede 19. oktober 2016 er et annet av ESAs romfartøy fremme ved en av planetene i solsystemet. Da lander Schiaparelli på Mars for å teste en ny måte å sette tunge nyttelaster ned på vår røde naboplanet.