ESAs romteleskop Herschel har undersøkt fjerne og eldgamle galakser og stjerner for å finne ut hvordan universet utviklet seg etter the Big Bang.

Herschel har blant annet funnet en galakse fra universets tidligste tider som lager stjerner mye raskere enn det Melkeveien gjør.

Hvert år kverner denne galaksen ut stjerner av en mengde som overgår Melkeveiens med flere hundre, kanskje tusenvis av ganger solas masse.

Kanskje betyr dette at de første galaksene hadde mer gass og støv å ta av, og kunne dermed lage stjerner uten å måtte kollidere med andre galakser, som er slik store mengder stjerner dannes i universet i dag.

Stjernedannelse i Melkeveien

Det viser seg også at nye stjerner dannes av lange tråder av interstellart gass og støv som blir rørt sammen av intense stormer, blant annet fra de nyfødte stjernene selv. Det skjer også i Melkeveien.

Dypt inne i disse støv- og gasskyene samles materiale til proto-stjerner, som bare er noen få grader varmere enn det absolutte nullpunkt, og dermed synlig for Herschels nedkjølte blikk.

Har gjort 35 000 observasjoner

Romteleskopet har gjort mer enn 35 000 vitenskapelige observasjoner, noe som utgjør mer enn 25 000 timer med data for rundt 600 ulike observasjonsprogrammer.

Men nå er det slutt. De 2300 literne med flytende helium som holdt Herschels instrumenter nedkjølt til bare noen tidels grader over det absolutte nullpunkt (minus 271 grader Celsius) har nå fordampet.

For å kunne se den eldgamle, fjerne og kalde strålingen fra universets barndom må instrumentene være minst like kalde.

Da Herschel begynte den daglige kommunikasjonen med sin bakkestasjon i det vestlige Australia i forrige uke, steg temperaturen jevnt i alle instrumentene ombord. Det var et klart tegn på at kjølevæsken nå er brukt opp.

En utrolig forskningsskatt

Men romteleskopets titusenvis av timer med observasjoner er tatt godt vare på og vil bli grundig analysert av forskerne i årene som kommer.

- Herschel har overgått alle forventninger og gitt oss en utrolig skatt av data som vil holde astronomene travelt opptatt i årevis, sier professor Alvaro Giménez Cañete, ESAs direktør for ubemannet utforsking, i kunngjøringen om Herschel fra ESA.

Jaktet også på vann

Romteleskopet har skuet tilbake til universets aller tidligste galakser, og også undersøkt vann i form av skyer av vannmolekyler som driver fritt i galaksen, i nyfødte stjerner, solsystemer som holder på å dannes og i kometer.

For vann finnes flere steder i universet, og ikke bare på planeter som jorda.
Rundt nyfødte stjerner dannes en disk av roterende støv og gass, som kan bli til asteroider, kometer og planeter.

Herschel har sett at dette materialet rundt nyfødt stjerner inneholder tusenvis av ganger mer vann enn det som finnes i alle hav til sammen på jorda.

Er vann vanlig i universet?

I tillegg finnes det enorme mengder vann bundet som is i kometer. Det viser seg også at dette vannet er svært likt det vi har på jorda. Herschel har målt at vannet i kometen Hartley-2 har den samme fordelingen av isotoper som det vannet har i havene på jorda.

Dermed spørs forskerne seg om hvor mye av vannet på jorda har kommet fra kometer som traff planeten i dens barndom? Om kometene i andre solsystemer ute i universet har like mye vann som i vårt solsystem, er vann vanlig på eksoplanetene der ute?

- Vi vil nå bruke de neste årene på å gjøre dataene fra Herschel tilgjengelig i form av kart, spektra og ulike stjernekataloger som dagens og fremtidens astronomer kan bruke, men det er likevel trist at observasjonstiden nå er over, takk skal du ha Herschel, sa Göran Pilbratt, ESAs prosjektforsker for Herschel.

Herschel er et av de aller mest avanserte romteleskopene som har blitt bygget i Europa og skutt opp av ESA. Det gikk opp i 2009 og har gjort sine observasjoner fra Lagrange-punkt 2 cirka 1,5 millioner kilometer borte fra jorda i motsatt retning av sola.