Opphold i rommet stresser immunsystemet

Alexander Gerst, ESAs tyske astronaut, holder en pumpe på 380 kilo på strak arm mens han står på robotarmen Canadarm under en romvandring på den internasjonale romstasjonen i 2014. (Foto: ESA/NASA)

Tidligere forsøk har vist at opphold i rommet påvirker immunforsvaret negativt. Derfor har flere romfarere vært med på eksperimentet Immuno som undersøker hvorfor og hvordan dette skjer. Nå er de første resultatene fra forsøket klare.

På jobb ombord i den internasjonale romstasjonen har romfarerne kanskje verdens beste utsikt der de svever nesten 400 kilometer over jorda. Men det å leve i vektløshet er ingen dans på roser.

Under lange opphold i rommet mister kroppen både muskel- og beinmasse, til tross for de to timene som romfarerne trener hver dag for å motvirke dette. Også syn og immunsystem påvirkes negativt.

Rundt halvparten av romfarerne som skytes opp til den internasjonale romstasjonen har svekket immunsystem når de lander.

André Kuipers, ESAs nederlandske astronaut, da han landet i 2012 etter et halvt år på romstasjonen. (Foto: ESA/S. Corvaja)

- Da jeg kom tilbake til jorda etter seks måneder i rommet kjentes det for en tid ut som om jeg var blitt 100 år gammel, sier André Kuipers, ESAs nederlandske astronaut.

Forsøket Immuno skal gi svar på hvorfor romopphold har slik negativ effekt på immunsystemet.

Reaksjon på krevende miljø

Kanskje skyldes effekten ganske enkelt stress.

Stress oppstår når kroppen prøver å tilpasse seg et miljø som den oppfatter som fiendtlig eller svært krevende, som for eksempel det å bli skadet, måtte snakke til en stor forsamling, eller bo i et romfartøy i et halvt år, langt fra familie og venner.

Sentralnervesystemet og immunsystemet påvirker hverandre i høy grad. Ved stress har vi for eksempel lettere for å bli syke eller at betennelsesreaksjoner forsterkes

Her får Tim Peake (t.h.), ESAs britiske astronaut, tatt en blodprøve av NASAs astronaut Tim Kopra i 2015. (Foto: ESA/NASA)

I Immuno-forsøket svarte romfarere på spørreskjema hvor stresset de følte seg der og da på romstasjonen. På samme tid tok de prøver av spytt, urin og blod for å se hvordan immunsystemet reagerte.

Kan brukes til blodprøver på nyfødte

Forsøket gikk over fem år og omfattet 12 romfarere. Det krevde likevel mye planlegging på grunn av de små mengdene blodprøver som kunne tas fra romfarerne, lagres i romstasjonens fryser på minus 80 grader, og sendes tilbake til jorda.

På grunn av dette utviklet forskerne en my metode for å kunne analysere av små mengder blod, som nå finner nytte på andre medisinske felt.

Samantha Christoforetti, ESAs italienske astronaut, åpner fryseren som holder minus 90 grader på romstasjonen. Her lagres forsøk frem til de kan sendes tilbake til jorda. (Foto: ESA/NASA)

- For eksempel kan metoden vår brukes til å ta blodprøver av nyfødte barn, som har svært små mengder blod, sier Alexander Choukèr, som ledet forsøket.

Han brukte nylig metoden for å måle betennelsesreaksjon his voksne.

Immunsystemet overreagerte eller ble svekket

Det viste seg at de 12 romfarerne var ganske gode til å fastslå sine egne stressnivåer. Svarene som de ga på spørreskjemaet passet godt med mengden stresshormoner som ble målt i prøvene deres.

Men det som overrasket var effekten på immunsystemet til romfarerne. Noen ganger overreagerte immunsystemet deres, mens i andre tilfeller ble immunsystemet svekket.

Blodprøver ble også tatt av romfarerne da de var tilbake på jorda. Prøvene ble så dyrket sammen med ulike sykdomsfremkallende organismer, som sopp, bakterier og herpesvirus.

- Det som normalt ville gitt en mild immunrespons hos en frisk person på jorda fikk immuncellene til romfarerne til å overreagere, sier Choukèr.

Skyldes effekten kun vektløshet?

Forskerne vet ennå ikke hvorfor dette skjer. Kanskje får det sterile miljøet på romstasjonen immunsystemet til å gå i høygir.

For å kunne bestemme om denne effekten kun skyldes vektløshet, trengs det mer forskning på mennesker som lever i like sterile miljøer på jorda.

På den europeiske forskningsbasen Concordia i Antarktis foregår det masse forsøk, blant annet parallellforsøk til eksperimenter på romstasjonen. (Foto: ESA/IPEV/PNRA–E. Macdonald-Nethercott)

Et liknende miljø er isolerte forskningsbaser i Antarktis. Forskerne i Immuno-prosjektet tar nå prøver fra forsøkspersoner på slike baser.

I en ny studie på immunforsvaret skal romfarere analysere blodprøvene sine på romstasjonen like etter at prøven har blitt tatt.

Her kan du lese mer om hvilken effekt lange romferder, som for eksempel til Mars, vil ha på kroppen og hva som gjøres for å motvirke dette.

Powered by Labrador CMS