Onsdag 19. oktober gikk ESAs romsonde ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO) inn i bane rundt vår røde naboplanet.

Her skal TGO skal forske på sporgasser i atmosfæren. Spesielt er det metan, som ESAs romsonde Mars Express har funnet i atmosfæren tidligere, som skal måles og spores tilbake til sin kilde.

For metanet kan skyldes fra en eller annen form for biologisk aktivitet, eller geologisk aktivitet nær overflaten. Begge deler er forskerne ekstremt interessert i å vite mer om, fordi det vil revolusjonere kunnskapen om Mars.

Nytt kart over vår røde naboplanet

Klokken 15.05 norsk tid onsdag 19. oktober 2016 fyrte TGO rakettmotorene sine i nøyaktig 139 minutter for å bremse seg selv opp nok til at den ble fanget inn av tyngdefeltet til vår røde naboplanet.

Romsonden er nå i en stabil bane rundt Mars og vil i løpet av de neste månedene bremse seg selv opp ytterligere og gå inn i rundere og lavere baner.

I tillegg til å måle metan og andre sporgasser i atmosfæren, skal TGO også fotografere overflaten i høyoppløselige bilder for å lage et helt nytt kart over Mars. Banesonden skal også se etter spor av rennende vann og andre interessante forhold på overflaten.

TGO er en del av det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars 2016. I prosjektets neste steg, ExoMars 2020, skal en rover skytes opp og lande i 2020 for å lete etter vann og liv.

Derfor er TGOs andre hovedoppgave å fungere som kommunikasjonsrelé for fremtidige rovere og andre romfartøy på vår røde naboplanet. 

Eksperimentell landingsmodul klarte oppbremsingen

ExoMars 2016 omfatter også den eksperimentelle landingsmodulen Schiaparelli, for å teste ny teknologi for å lande tunge nyttelaster på Mars.

Klokken 16.42 norsk tid onsdag 19. oktober 2016 suste Schiaparelli inn i Mars' atmosfære med en fart på cirka 21 000 kilometer i timen.

I Mars-atmosfæren steg temperaturen opp til 1500 grader Celsius rundt Schiaparelli, som var beskyttet av et tykt varmeskjold.

Vel nede i cirka 11 000 kilometers høyde var farten på "bare" 1700 kilometer i timen. Da skjøt Schiaparelli ut sin 12 meter store fallskjerm, av liknende type som ESAs romsonde Huygens landet på Titan med i 2005.

I rundt 3 kilometers høyde og en fart på cirka 320 kilometer i timen var det på tide å kvitte seg med det tunge varmeskjoldet.

Litt over en kilometer fra bakken frigjorde Schiaparelli seg fra fallskjermen sin og startet rakettmotorene som skulle sørge for at den 577 kilo tunge landingsmodulen til slutt svevde bare 2 meter over bakken.

Da skulle Schiaparelli kutte rakettmotorene og falle, dempet av sitt eget underlag, ned på flodsletten Meridiani Planum nær ekvator på Mars.

ExoMars 2016 likevel en suksess

Torsdag 20. oktober viser signalene fra Schiaparelli at den fungerte som den skulle gjennom hele oppbremsingen i atmosfæren på vår røde naboplanet.

Den eksperimentelle landingsmodulen foldet så ut fallskjermen sin, kvittet seg med varmeskjoldet, og etterpå fallskjermen, samt startet rakettmotorene. Men under de omtrent 30 siste sekundene av landingen oppførte Schiaparelli seg ikke som planlagt.

ESA vet ennå ikke nøyaktig hva som har skjedd med Schiaparelli eller hvorfor de ikke har fått noe signal fra landingmodulen.

- Alle sensorene ombord på Schiaparelli fungerte som de skulle, så vi har fått masse data fra testen, slik vi ønsket oss, og i så måte har den eksperimentelle landingsmodulen gjort jobben sin, sier Andrea Accomazzo, en av lederne for kontrollrommet til ESA i Tyskland.

ESA vil fortsette å analysere dataene som de har fått fra Schiaparelli og lytte etter signalene fra den for å finne ut hva som skjedde under landingen.

NASAs rover Opportunity befinner seg i Meridiani Planum, men er for langt unna til at den kan lete etter Schiaparelli.

- Hovedoppgaven til ExoMars 2016 er å se etter spor av metan og liv på vår røde naboplanet, som vi nå vil kunne å gjøre. Landingsmodulen var en test som vi har fått masse data fra. Jeg er svært glad for at vi har klart å gjøre dette og anser prosjektet som en suksess, sier Jan Wörner, generaldirektør for ESA.