Philae, landingssonden til den europeiske kometjegeren Rosetta har landet på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko! Det er aller første gang i historien at en romsonde lander på en komet.

Litt over klokken 17 kom de første signalene inn om at landingen hadde gått bra, 500 millioner kilometer ute i solsystemet mellom Mars og Jupiters bane.

- Dette er et stort øyeblikk for den menneskelige sivilisasjon, sa ESAs generaldirektør Jean-Jacques Dordain like etter landingssignalet kom inn, og ga gruppen som har stått for landingen videre skryt ved å si at de fikk det til å se lett ut.

- Vår ambisiøse Rosetta-ferd har sikret seg en plass i historiebøkene, sier Dordain videre i pressemeldingen om landingen. Ikke bare er dette første gang en romsonde går inn i bane rundt en komet, men lander på overflaten. 

- I dag har ESA og våre samarbeidspartnere i Rosetta-prosjektet oppnådd noe ekstraordinært, fortsetter ESA-sjefen.

Du kan lese hele pressemeldingen med alle de offisielle uttalelsene her.

ESAs prosjektforsker for Rosetta, Matt Taylor, forklarer litt mer:

- Rosetta skal prøve å gi svar på de store spørsmålene rundt historien til solsystemet vårt, sier Taylor. - Hvordan var forholdene i solsystemets barndom, hvordan utviklet det seg, og hvilken rolle spilte kometer i denne utviklingen?

TV-sendingen fra ESA ble vist her.

Etter 9 år på planleggingsstadiet, 10 år på reise i rommet, en dvale, flere kompliserte manøvrer, og fotografering av kometen på bare 8 kilometers avstand, er den historiske landingen endelig fullført.

Signalet om at Philae hadde landet på kometen 67P kom inn like over klokken 17 norsk tid. Da stod jubelen i taket i kontrollrommet og blant gjestene.

Forskere ved Universitetet i Bergen var med på å beregne de første banene til Rosetta-ferden og Kongsberg Defence & Aerospace har stått for mekanismen som holder solcellene på plass og sørger for at de alltid blir belyst av sola.

Mer informasjon om Rosetta og en tidslinje over ferden på norsk finner du her.

Klokken 16 viste bilder og telemetri fra Rosetta fanget inn av ESAs bakkestasjoner over hele verden at Philae var i rett posisjon for landingen. 

Like etter ble de første bildene av Philae tatt av Rosetta etter at landingssonden var satt fri vist frem.

Landing i gangfart

De siste forberedelsene før landingen begynte allerede tirsdag kveld. Da ble Philae slått på og varmet sakte opp.

Gjennom hele natten og tidlig om morgenen onsdag 12. november ble Philaes instrumenter aktivert en etter en. Flere sjekkpunkter for om landingen kunne settes i gang eller ikke ble passert.

Her er en animasjon av landingen og det Philae skal gjøre like etterpå:

Det oppstod en del nervøsitet da det viste seg at de små rakettmotorene som skulle hjelpe til med å holde Philae nede på overflaten under og like etter landing ikke virket.

Nå måtte Philae stole på at harpunene og skruene ombord var nok til å forhindre den fra å sprette ut i rommet igjen etter at den først tok overflaten.

På tross av dette fortsatte forberedelsene til landingen. Det endelige sjekkpunktet for landingen ble forbigått klokken 8.35. Deretter ble de siste instrumentene slått på, samt mekanismen som satte Philae fri fra Rosetta.  

Selve landingen startet klokken 9.33. Da var Rosetta i akkurat rett posisjon for Philae å nå landingsstedet på den andeformete kometens "hode". Rosetta satte Philae fri fra litt over 22 kilometers høyde slik at den kunne begynne å falle sakte ned mot kometen.

Signalene for at frisettingen var utført kom frem til ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland klokken 10, til stor jubel for de ansvarlige for landingen, ESA-sjefer og forskere på besøk, andre gjester og presse.

Klokken 12 fikk Rosetta igjen kontakt med jorda og kunne bekrefte at frisettingen av Philae hadde gått bra.

Philae på sin side tok bilder av Rosetta for å vise at den var i svevet. De første bildene og dataene fra Philae ble mottatt rundt klokken 14.

70 prosents sjanse

Hele landingen tok 7 timer. For det er ikke lett å lande på et bekmørkt himmellegeme som bare er noen kilometer på det lengste, snurrer rundt langt ute i rommet, og er full av kratere, klipper, sprekker og kampesteiner.

Det tok en milliard beregninger å finne et sted på 67P som var flatt nok, slett nok, og hadde lys nok til at Philae hadde en god sjanse til å klare landingen. Selv da mente forskerne at sjansen for en vellykket landing var på 70 prosent. Og det var før det ble kjent at rakettmotorene som skulle hjelpe Philae med å lande ikke virket.

Nedenfor er et bilde av 67P som modersonden Rosetta tok da den var bare 10 kilometer fra overflaten. De 10 beste bildene fra 10 kilometers avstand finner du her.

Mens Philae dalte sakte ned målte instrumentene ombord støvet, plasmaet og magnetfeltet rundt kometen og tok bilder av overflaten.

All denne informasjonen ble sendt til Rosetta, som overførte den videre til jorda slik at disse dataene var sikret.

Måtte klore seg fast

Like over klokken 17 nådde Philae overflaten av 67P. Romsonden landet med en fart på bare 1 meter i sekundet, omtrent like raskt som et voksent menneske går.

Men selv det var nok fart til at Philae kunne sprette tilbake ut i rommet, for et lite himmellegeme som en komet har nesten ikke noe tyngdefelt.

Derfor er Philae utstyrt med tre bein som dempet spretten i landingen og motvirket et utjevnt underlag, rakettmotorer som skulle ha trykket romsonden ned idet den tok bakken, samt to harpuner som skjøt ut og huket tak i underlaget. Skruer i beina klorte Philae ytterligere fast.

Forskningen starter med en gang

Rett etter landingen vil de 10 instrumentene ombord i Philae starte sine undersøkelser av overflaten, de fysiske og kjemiske egenskapene, og magnetfeltet til kometen 67P. Philae skal også ta prøver fra under overflaten ved hjelp av et bor, og måle kometens kjerne med radiobølger.

Philae har strøm nok til 60 timer med forskning, det vil si dens viktigste undersøkelser. Men har landingsstedet sollys nok og ikke dekker Philaes solcellepaneler med støv på en stund, kan Philae forske frem til mars 2015.

Modersonden Rosetta vil gå i bane rundt 67P ut 2015 og følge den inn mot sola og tilbake ut mot Jupiters bane igjen.

Her er en kort film om Rosettas reise så langt:

Rosetta og Philae vil lære oss masse om kometer generelt og om hvordan solsystemet var da kometer ble dannet for rundt 4,5 milliarder år siden. Kanskje vil de to romsondene også gi svar på de store spørsmålene om hvor vannet og livet på jorda kommer fra.

Det er bare å følge med, for det blir mange flere nyheter fra Rosetta og Philae også fremover.

Her er en oversikt over tidspunktene for landingen og mer informasjon om Rosetta og Philaes instrumenter.