MUPUS (Multi-Purpose Sensors for Surface and Subsurface Science) målte temperaturen rundt landingssonden Philae på kometen 67P.  (Foto: ESA/ATG medialab)
MUPUS (Multi-Purpose Sensors for Surface and Subsurface Science) målte temperaturen rundt landingssonden Philae på kometen 67P. (Foto: ESA/ATG medialab)

Philae landet på støv og is

De første dataene fra Philae viser at romsonden landet på et hardt underlag, mest sannsynligvis kompakt is dekket av støv og annet løst materiale på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

Det kan også forklare hvorfor Philae spratt så høyt tilbake i rommet, nesten 1 kilometer, etter den første landingen 12. november 2014. Underlaget var mye hardere enn det forskerne hadde forventet.

Fikk gjort sine forsøk

Da Philae var falt til ro etter den dramatiske trippel-landingen, hastet det med å få gjort så mange målinger og vitenskapelige forsøk som mulig. Philae hadde begrenset med strøm i batteriene og stedet der det kjøleskapstore laboratoriet hadde havnet fikk for lite lys til å lade solcellene

Klokken 01.26 lørdag 15. november, etter mange timer med hektisk forskning, gikk strømmen ombord og det ble stille fra Philae. Men landingssonden hadde likevel fått gjort det meste av forsøkene som var planlagt uten opplading av batteriene.

De nye resultatene som er publisert på Rosettas blogg er fra instrumentet MUPUS (Multi-Purpose Sensors for Surface and Subsurface Science) som blant annet målte temperaturen rundt Philae og på overflaten.

MUPUS begynte sine målinger allerede da Philae ble satt fri fra modersonden Rosetta klokken 08.35 den 12. november (Greenwhich Mean Time ombord på romsonden. Signalet nådde jorda 28 minutter senere. Norsk tid er en time etter GMT.)

Tidslinje og navn på eksperimentene som romsonden Philae gjorde under og etter landigen på kometen 67P den 12. november 2014.  (Foto: ESA/ATG medialab)
Tidslinje og navn på eksperimentene som romsonden Philae gjorde under og etter landigen på kometen 67P den 12. november 2014. (Foto: ESA/ATG medialab)

Philaes første landing skjedde klokken 15.34 GMT. Da ble ikke de to harpunene og isskruene som skulle klore Philae fast til underlaget utløst. Siden de to rakettmotorene som skulle trykke Philae ned mot overflaten heller ikke virket, var det ikke noe som hindret landingssonden fra å dabbe tilbake i rommet.

Selv om Philae på jorda er på størrelse med et kjøleskap og veier 100 kilo, veide den i den lave tyngdekraften på kometen 67P knapt 1 gram, omtrent det samme som en binders.

Deretter tok Philae bakken igjen klokken 17.25 og 17.32 GMT. Da hadde minilaboratoriet forflyttet seg rundt 1 kilometer bort fra det opprinnelige landingsstedet og befant seg i skygge.

Skikkelig kald komet

Instrumentene ombord virket ennå og MUPUS fortsatte sine undersøkelser. Den målte temperaturen på det endelige landingsstedet til å være -153 grader Celsius. I løpet av 30 minutter sank temperaturen enda 10 grader.

- Dette tror vi skyldes den kalde klippeveggen like ved Philae eller fordi temperaturmåleren boret seg inn i kaldt støv, sier Jörg Knollenberg som jobber med MUPUS ved den tyske romorganisasjonen DLR.

MUPUS prøvde så å hamre seg ned i overflaten, men klarte bare å bryte seg ned noen få millimeter, selv med full styrke på motoren. Det skjedde også da MUPUS ble testet på kompakt is i laben på jorda.

Hard utenpå, myk inni

Forskerne mener derfor at det ytterste laget på kometen 67P består av et fra 10 til 20 centimeter tykt lag med støv og annet løst materiale. Under det er et lag med kompakt is eller en hard blanding av is og støv.

Tetthetsmålinger utført av Rosetta viser at selve kometens kjerne består av relativt porøs is. Sannsynligvis går den kompakte isen ytterst på kometen over i mer porøs is lenger inne.

Det ryktes også at det er funnet spor etter organisk materiale i dataene fra Philae, men dette er ikke bekreftet og det er ennå ukjent hva slags organiske molekyler det dreier seg om.

Det fremmede og virkelig utenomjordiske landskapet på kometen 67P tatt av Rosetta på bare 10 kilometers avstand. Ytterst er kometen er dekket av støv over kompakt is, mens kjernen er mer porøs. Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM
Det fremmede og virkelig utenomjordiske landskapet på kometen 67P tatt av Rosetta på bare 10 kilometers avstand. Ytterst er kometen er dekket av støv over kompakt is, mens kjernen er mer porøs. Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM

Philae har nå fullført sitt oppdrag, men ESA utelukker ikke at minilaboratoriet kan våkne opp igjen når kometen er nærmere sola og Philae får mer strøm. Kontrollrommet klarte nemlig å heve kroppen til Philae noen centimeter og snu den slik at flere av solcellepanelene fikk lys.

- Får Philae nok strøm på et senere tidspunkt kan MUPUS settes i gang igjen, vi kan da undersøke laget som Philae står på nærmere og se hvordan det forandrer seg etter som kometen nærmer seg sola, sier Tilman Spohn, hovedforsker for MUPUS-instrumentet.

Det jobbes nå på spreng for å analysere alle dataene fra Philae. Samtidig foregår også letingen etter hvor romsonden endte opp etter landingen.

Imens fortsetter Rosetta sine undersøkelser av kometen fra bane. Rosetta vil følge 67P ut neste år til kometen er på sitt nærmeste sola 12. august 2015, omtrent ved jordas bane, og vender tilbake ut i rommet igjen.

Det vil komme mange flere nyheter fra både Rosetta og Philae fremover. Følg med!

Powered by Labrador CMS