Romsøppelet truer
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag 22. april startet den sjette europeiske konferansen om romsøppel ved ESAs European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt i Tyskland.
Det trengs, for det blir bare mer og mer romsøppel i bane rundt jorda.
Romsøppelet er restene etter satellitter, bæreraketter eller andre rominstallasjoner. Det varierer i størrelse fra satellitter på mange tonn til deler på bare noen centimeter.
Ifølge forskerne finnes det i dag mer enn 29 000 objekter større enn 10 centimeter, 670 000 objekter større enn 1 centimeter, og mer enn 170 millioner objekter større enn 1 millimeter i bane rundt jorda.
Hver av disse delene kan potensielt skade andre satellitter og romfartøy i bane.
Fryktet kaskadeeffekt
Hvert år skytes det opp flere satellitter for kommunikasjon, navigasjon, værvarsling, jordobservasjon, forsvar og forskning.
Det moderne samfunnet blir bare mer og mer avhengig av satellitter og annen romteknologi. Derfor er hver eneste rominstallasjon svært kostbar og viktig for eierne.

Men for hver kollisjon som skjer i rommet, dannes en sky av romsøppel, som igjen kan kollidere med andre rominstallasjoner og skape enda mer skrot i bane.
Det kan også gjøre det vanskeligere å få skutt opp og plassert nye rominstallasjoner i fremtiden.
Romorganisasjonene og romindustrien arbeider nå for å unngå at en slik kaskadeeffekt av romsøppelet skal oppstå.
Kirkegårdsbaner eller atmosfæren
I dag føres gamle satellitter som går i bane 36 000 kilometer eller lenger borte jorda ut i fjerne baner, såkalte kirkegårdsbaner, hvor de ikke vil være til skade for andre satellitter.
Satellitter som går lavere enn 1000 kilometer fjernes ved at siste rest av brennstoffet eller elektrisiteten ombord brukes til å få satellitten inn i en lavere bane som gjør at den vil brenne opp i atmosfæren.

For eksempel har den norske satellitten AISSat-1 ikke egen motor, men vil over tid falle ned og brenne opp i atmosfæren av seg selv.
Rominstallasjoner som sluttet å virke før denne ordningen ble innført eller som plutselig sluttet å virke før de kunne fjernes fra sin bane, er likevel fortsatt et problem.
En global utfordring
Romorganisasjonene holder øye med romsøppelet, men nå begynner det å bli så mye at skrotet må fjernes med mer direkte metoder enn det som har blitt gjort til nå.
- Siden dette er et globalt problem bør verdens romorganisasjoner og romindustri samarbeide om å fjerne romsøppelet, sier Thomas Reiter, ESAs direktør for bemannet romfart og operasjoner.
ESA ønsker nå å utvikle metoder for aktivt å kunne fjerne romsøppelet i bane. Det finnes allerede forslag om spesielle romfartøy som skal fange opp romsøppel og ta det med seg ned i jordas atmosfære for å brenne opp.
Metoder for å fjerne romsøppel er et av hovedtemaene på den europeiske konferansen om romsøppel , i tillegg til nye resultater og nye retninger for forskningen på temaet.

Mer enn 300 forskere, ingeniører, beslutningstakere, romjurister, forsikringsagenter, satellitteiere, og representanter fra romindustrien og organisasjoner som EU og FN, deltar på konferansen.
Terje Wahl, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter og blogger ved forskning.no, er nestformann i ESAs program for overvåking av farer i verdensrommet, Space Situational Awareness.
Space Situational Awareness omfatter tre elementer: overvåking av romsøppel, romværet rundt jorda og asteroider som går nær jorda. De tre elementene har ulike behov når det gjelder utstyr og overvåking.