Gresshoppesvermer så store at de truer landbruket og matforsyningen finnes i Afrika rundt Sahara, på den Arabiske Halvøy og i India.

Disse kjempesvermene skyldes ørkengresshoppen (Schistocerca gregaria), som legger egg 3 til 5 ganger per år, og kan samle seg i svermer på titalls millioner av individer for å fly langt.

En ørkengresshoppe er ikke så svær, men de kan danne svermer så store som 1 kvadratkilometer som teller hele 40 millioner gresshopper. På en dag spiser de like mye mat som 35 000 mennesker.

Under det forrige store utbruddet av gresshoppesvermer, i Vest-Afrika fra 2003 til 2005, ble cirka 8 millioner mennesker berørt.

Dit gresshoppesvermene dro mistet åkre med korn nesten 100 prosent av avlingen, åkre med belgfrukter opptil 90 prosent, og utmark med mat til buskap mistet 85 prosent av avlingen.

Det kostet nesten 600 millioner dollar og 13 millioner liter insektmidler for å bli kvitt de enorme gresshoppesvermene.

Satellittvarsel testes av FN

Kjempesvermene med ørkengresshopper oppstår når det kommer mye regn etter en tørkeperiode, noe som får vegetasjonen til å vokse raskt. Da formerer ørkengresshoppene seg hurtig, for en hunn kan legge opp til 200 egg.

Men ettersom det blir flere og flere gresshopper på hvert sted, blir det mindre mat, og gresshoppene begynner å flytte på seg. Til slutt samler de seg i svermer på millioner av individer, som kan dra langt av gårde på jakt etter mat.

Heldigvis kan satellitter som SMOS (Soil Moisture and Ocean Salinity) se når forholdene begynner å bli slik at gresshoppesvermer kan oppstå.

Derfor samarbeider ESA nå med FNs Mat- og landbruksorganisasjon (FAO) samt Algerie, Frankrike, Mali, Mauretania, Morokko og Spania for å varsle gresshoppesverming.

Måler fuktigheten i jordsmonnet fra bane

-Ved FAO har vi tiår med erfaring i å forutse og varsle om gresshoppesvermer og samarbeider tett med land som kan bli berørt, sier Keith Cressman, FAOs sjef for gresshoppevarsel.

Ved å bruke ESAs satellitt SMOS tester FAO om de kan varsle fare for gresshoppesvermer tidligere og mer nøyaktig enn før. Det betyr en bedre sjanse for å stoppe et utbrudd og forhindre at mye mat forsvinner.

SMOS ser fuktigheten i jordsmonnet ved å måle mengden mikrobølgestråling som kommer fra jordas overflate. Disse målingene har en oppløsning på 50 kilometer per bildepunkt. Det betyr at hvert bildepunkt dekker 50 kilometer med land.

(SMOS måler også saltholdigheten i havet, havsirkulasjon, temperatur over land, og mye mye mer. Se videoen og lenkene over.) 

Ved å kombinere dataene fra SMOS med målinger fra NASAs satellitter Aqua og Terra, økte forskerne oppløsningen til 1 kilometer per bildepunkt.

Disse målingene ble så brukt til å lage kart som viste områder der gresshoppesvermer kunne oppstå. 70 dager senere skjedde det i et av de varslete områdene, i Mauretania i november 2016.

Forhindrer svermer måneder før de oppstår

Tidligere baserte satellittvarslinger om gresshoppesvermer seg på data over vegetasjon, der forholdene for gresshoppesverming allerede var tilstede. Med denne metoden var det kun mulig å varsle sverming en måned før det skjedde.

Men ved å bruke data over fuktigheten i jordsmonnet, som viser hvor det finnes vann hvor vegetasjonen kan vokse raskt og gi gode forhold for gresshopper, kan sverming varsles 2 til 3 måneder i forveien.

-Det gir oss mye mer tid til å sette i gang tiltak som forhindrer at gresshoppesvermene oppstår og sprer seg, sier Ahmed Salem Benahi ved National Centre for Locust Control i Mauretania.

Snart vil også data fra havsatellitten Sentinel-3 brukes til å varsle gresshoppesvermer.

Med data fra radarsatellitten Sentinel-1 vil oppløsningen over fuktigheten i jordsmonnet øke til 100 meter per bildepunkt.

Flere norske offentlige etater og forskere bruker data fra både Sentinel-3 og Sentinel-1, til forskning, forvaltning, forsvar, og mye mer. Klikk på lenkene for å lese mer om dette.