Satellitter på klimatoppmøte i Paris

CryoSat er ESAs issatellitt som måler polisens tykkelse, areal og volum.  (Foto: ESA)
CryoSat er ESAs issatellitt som måler polisens tykkelse, areal og volum. (Foto: ESA)

Mandag 30. november 2015 starter FNs klimatoppmøte i Paris. Da møtes verdens ledere, beslutningstakere, klimaeksperter, miljøorganisasjoner og andre for å bli enige om en avtale som kan redusere utslipp av klimagasser.

ESA er også på plass på klimatoppmøtet. Forskning på jordas klima og miljø er en av romorganisasjonens største og viktigste aktiviteter.

For satellitter er kanskje den beste og mest effektive måten å forske på jordas store systemer på.

Lange serier med satellittdata av ulike klimavariabler har bidratt og bidrar mye til dagens kunnskap om hvordan klimaet og miljøet endrer seg.

En europeisk storsatsing på overvåking av klima og miljø

ESA bygger og skyter opp operasjonelle satellitter i Sentinel-serien. De hører til Copernicus, den europeiske storsatsingen på overvåking av miljø og klima. Norge er med i Copernicus og skal bygge et nasjonalt senter for data fra Copernicus-programmet.

Sentinel-satellittene holder i dag øye med blant annet jordas polområder, havområder, vegetasjonsdekke, elveleier og kystområder, i ulike spektra. De neste Sentinel-satellittene vil blant annet overvåke havtemperatur, havfarge, algeoppblomstring, og mye annet.



I dag bruker Norge data fra Sentinel-satellittene og Copernicus blant annet til å holde øye med skipstrafikk, fiskeriressurser, havis, og mye annet. I fremtiden kan data fra Copernicus komme til å overvåke rasfare i Norge.

ESAs forskningssatellitter innen miljø og klima

ESA bygger også en serie forskningssatellitter i tett samarbeid med europeiske forskere innen klima og miljø. Dagens Earth Explorer-satellitter måler verdens ismasser, havsirkulasjon og tørke, samt jordas beskyttende magnetfelt.

Kommende Earth Explorers vil forske på jordas store vindsystemer, aerosoler og skyenes betydning for den globale oppvarmingen, holde øye med planetens skoger, og måle fotosyntesen i avlinger.



ESA utvikler også bakkestasjoner og systemer for raskere og bedre kommunikasjon med satellitter.

I tillegg støtter romorganisasjonen utviklingen av tjenester og applikasjoner som bruker data fra miljøsatellittene og kan få denne kunnskapen bedre ut til forskere, beslutningstakere og publikum.

Eget møte om klimaforskning fra rommet

Copernicus har egne tjenester for klimaendringer og atmosfære. Copernicus Climate Change Services og Copernicus Atmosphere Services holder et eget møte med foredrag og paneldebatt under klimatoppmøtet i Paris.

Det skjer den 10. desember 2015 klokken 18.30 i The Blue Zone i Le Bourget.

For detaljert program og liste over foredragsholdere, se her.

Gratiskurs for den som vil vite mer

Vil du vite mer om hvordan klimaendringer og jordas miljø måles fra rommet?

Da kan du være med på dette gratiskurset på nettstedet FutureLearn. Det går over fem uker og varer i til sammen tre timer.



Forelesningene holdes av professorer og forskere ved blant annet King's College og University College i London, British Antarctic Survey, University of Leeds og University of Reading.

ESAs forskere presenterer også en rekke videoer om satellittene og klimavariablene de jobber med her (Se også videoene i artikkelen.)

Du kan også lese mer om hvordan satellitter brukes til å forske på jordas miljø og klima i Terje Wahls blogg her på forskning.no.

Skal observere gravitasjonsbølger

Fra jordas klima og miljø går vi til det ytre rom.

2. desember 2015 skytes LISA Pathfinder opp fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana.

LISA (Laser Interferometry Space Antenna) Pathfinder skal teste ut teknologi for å måle gravitasjonsbølger. Dette er krusninger i romtiden og ble først beskrevet i Albert Einsteins generelle relativitetsteori.

LISA Pathfinder skal teste teknologi for å detektere gravitasjonsbølger i rommet og skytes opp 2. desember 2015. Det er forløperen for et større gravitasjonsbølgeobservatorium. (Foto: ESA)
LISA Pathfinder skal teste teknologi for å detektere gravitasjonsbølger i rommet og skytes opp 2. desember 2015. Det er forløperen for et større gravitasjonsbølgeobservatorium. (Foto: ESA)

Men slike gravitasjonsbølger er svært vanskelige å oppdage og måles nok lettest fra kilder som supermassive svarte hull, eksploderende supernovaer og binære stjerner.

Å se gravitasjonsbølgeuniverset vil være en helt ny måte å undersøke kosmos på. ESA planlegger et større gravitasjonsbølgeobservatorium som skal skytes opp i 2034. Det er en del av ESAs planer for fremtidens romforskning, Cosmic Vision.