Satellitter trår til ved katastrofer

En ung pasient i Guinea er frisk av ebola etter behandling ved blant annet B-LiFE, et feltlaboratorium med satellitteknologi utviklet av ESAs ARTES-program. (Foto: ESA)
En ung pasient i Guinea er frisk av ebola etter behandling ved blant annet B-LiFE, et feltlaboratorium med satellitteknologi utviklet av ESAs ARTES-program. (Foto: ESA)

Ved store katastrofer trår romorganisasjonene og satellittene til for å gi hjelp fra oven. Det gjelder alle typer katastrofer, som jordskjelvet i Nepal og ebola-epidemien i Vest-Afrika.

Like etter det kraftige jordskjelvet i Nepal 25. april 2015, ble Copernicus Emergency Management Service (EMS), katastrofedelen av EUs Copernicus-program aktivert.

Det samme ble den internasjonale samarbeidsavtalen om hjelp fra rommet ved katastrofer (the International Charter Space and Major Disasters).

Satellittdataene brukes først og fremst til å kartlegge katastrofeområdet, vurdere skadeomfanget, og finne veier for overlevende og hjelpemannskaper til å komme seg ut og inn, eller steder de kan sette opp hjelpestasjoner.

Copernicus er det europeiske programmet for ressursforvaltning, miljø- og klimaovervåking og sivil sikkerhet. Norge er med i Copernicus gjennom sitt medlemskap i ESA og bevilgninger gjort i 2014.

Kartlegger jordskjelv i Nepal, rasfare i Norge

Like etter jordskjelvet i Nepal fikk forskere ved Norut i Tromsø i oppdrag fra ESA å bearbeide data fra Nepal tatt av miljøsatellitten Sentinel-1A.

Radarbildene fra Sentinel-1A utgjør grunnlaget for såkalte interferogrammer. De brukes av geologer for å se nøyaktig hvor jordskjelvet rammet, hvordan det oppførte seg, og hvilke bevegelser det skapte i terrenget. Det kan også bli viktig i utviklingen av fremtidige beredskapstiltak i Nepal.

Interferogrammene viser at jordskorpa nær episenteret i Nepal, blant annet i hovedstaden Katmandu, hevet seg med hele 1 meter.

Jordskjelvdataene fra Norut ligger gratis ute på nettet. Forskere over hele verden har lastet ned de bearbeidete dataene fra Sentinel-1A.

Interferogram av høydeforskjellene i jordskorpa i Nepal (øverst til høyre), og deler av Himalaya og India etter jordskjelvet i Nepal 25. april 2015. Sett av ESAs miljøsatellitt Sentinel-1A. Der fargegraderingene er tettest har jordskorpa beveget seg mest. Her opp til 1 meter fra før jordskjelvet. (Foto: Contains Copernicus data (2015)/ESA/Norut/PPO.labs/COMET–ESA SEOM INSARAP study)
Interferogram av høydeforskjellene i jordskorpa i Nepal (øverst til høyre), og deler av Himalaya og India etter jordskjelvet i Nepal 25. april 2015. Sett av ESAs miljøsatellitt Sentinel-1A. Der fargegraderingene er tettest har jordskorpa beveget seg mest. Her opp til 1 meter fra før jordskjelvet. (Foto: Contains Copernicus data (2015)/ESA/Norut/PPO.labs/COMET–ESA SEOM INSARAP study)

Sentinel-1A utfører også denne typen målinger i Norge, som etater her til lands bruker for å holde øye med ustabile fjellpartier. Norut holder også på å utvikle et satellittprodukt som skal kartlegge ras- og skredfare her til lands.

Dataene fra Sentinel-1A brukes av norske instanser hovedsaklig til å holde øye med skipstrafikken, til å varsle havis, og for å overvåke eventuelle oljesøl til havs.

Neste Sentinel-satellitt skytes opp 12. juni

Den neste Sentinel-satellitten som skal skytes opp er Sentinel-2A. Den skal holde øye med blant annet vegetasjonsdekke, skogmasse, landbruksaktiviteter, skogbrann, elver, innsjøer og kystlinjer.

Med sine optiske instrumenter vil Sentinel-2A også bli viktig ved katastrofer.

Sentinel-2A skytes opp 12. juni 2015. I forbindelse med oppskytingen arrangerer ESA en fotokonkurranse, Colour Vision, for å feire miljøsatellittens skarpe fargesyn og mangfoldige oppgaver. Fristen for å sende inn bidrag er 18. mai.

Kart over Katmandu basert på optiske satellittdata etter jordskjelvet 25. april 2015. Slike kart brukes for å kartlegge katastrofeområdet og har som dette kartet viktig informasjon lagt til for hjelpearbeidet.  (Foto: DigitalGlobe/European Commission)
Kart over Katmandu basert på optiske satellittdata etter jordskjelvet 25. april 2015. Slike kart brukes for å kartlegge katastrofeområdet og har som dette kartet viktig informasjon lagt til for hjelpearbeidet. (Foto: DigitalGlobe/European Commission)

(En mye større versjon av kartet over finner du her.)

En rekke norske etater, som Kartverket, Kystverket, NGU, NILU, NIVA og Met.no, bruker data fra Sentinel-satellittene og Copernicus. Flere norske bedrifter, som Kongsberg Defence and Aerospace, OSI Optoelectronics i Horten og Det Norske Veritas, har vunnet millionkontrakter for å levere teknologi til Copernicus og Sentinel-satellittene.

Satellittkommunikasjon under Ebola-epidemien

Copernicus Emergency Management Service (EMS) ble også aktivert under ebola-epidemien i Vest-Afrika. EMS leverte satellittbilder av de rammete områdene for å forberede katastrofehjelpen og for å overvåke spredningen av blødningsfeberen.

Men satellitteknologi var også viktig på flere andre måter. Bærbar satellitteknologi gjorde at det belgiske mobile laboratoriet B-LiFE kunne holde løpende og livsviktig kontakt med sykehus og leger etter som blodprøver ble analysert og pasientenes tilstand endret seg.

Det belgiske feltlaboratoriet B-LiFE med antenne for satellittkommunikasjon på taket ved et behandlingssenter for ebola i Guinea. (Foto: ESA)
Det belgiske feltlaboratoriet B-LiFE med antenne for satellittkommunikasjon på taket ved et behandlingssenter for ebola i Guinea. (Foto: ESA)

Ved hjelp av bærbar satellittkommunikasjon kunne behandling med nye medisiner overvåkes konstant, samt nye forsyninger og utstyr bestilles før feltlaboratoriet gikk tomt

Satellittnavigasjon sporet smittsomme og farlige virusprøver slik at de ikke kom på avveie, og holdt øye med hjelpearbeiderne når de var ute i felten.

Satellittkommunikasjon gjorde også at hjelpearbeiderne kunne holde kontakten med familie og venner hjemme og slik holde humøret oppe under det farlige arbeidet i ebola-epidemien.

For mer informasjon om B-LiFE og utviklingen av det mobile laboratoriet i ESAs ARTES-program, se her.