En ny tjeneste fra ESAs issatellitt CryoSat viser utbredelsen av havis i Arktis i nær sanntid. Det vil bedre isvarslingen som alle maritime aktiviteter i Arktis er avhengig av, inkludert transport, fiskeri, søk og redningstjeneste, turisme og forskning.

Den nye tjenesten leverer data fra CryoSat som er kun to dager gamle. De er prosessert av det britiske Centre for Polar Observation and Modelling (CPOM). Du finner dataene på den nye nettsiden her.

I tillegg til kart over havisen, leverer tjenesten også iskart over Grønland, Antarktis og andre iskapper over hele verden. Senere vil tidsserier over istykkelse og volum fra 2010 til 2015 også bli publisert.

Dette er viktige data for forskere som jobber med is, klima og klimaendringer.

Utvider bruken av issatellitten

ESAs satellitt CryoSat feirer i disse dager sitt 5-årsjubileum i rommet. CryoSat ble skutt opp 5. april 2010 fra den russiske rombasen ved Bajkonur i Kasakhstan.

Siden den gang har issatellitten ved hjelp av sitt radaraltimeter, som ser gjennom skyer og vintermørke, målt tykkelsen av is over hele jorda. Istykkelse er en indikator for klimaendringene i polområdene, og dermed også for hele jorda.

- Den nye operasjonelle tjenesten utvider bruken av CryoSat fra det satellitten opprinnelig ble bygget for, nemlig å samle inn data til forskning, sier Andy Shepherd, sjef for CPOM og ledende vitenskapelig rådgiver for CryoSat.

Nå har issatellitten blitt et essensielt verktøy for en lang rekke tjenester innenfor varsling av havis. (Iskart her.)

En rask og jevnlig informasjon om tykkelsen på havisen gjør at maritime aktiviteter kan planlegges og iverksettes mer nøyaktig og tryggere enn før.

Havisen rundt Svalbard holder på å forsvinne

Hurtig tilgang til data om havisen vil også gjøre vitenskapelig forskning lettere og øke forståelsen om hvordan de globale klimaendringene påvirker det sårbare miljøet i Arktis.

- Selv om maksimumsutbredelsen av havis i Arktis vinteren 2014/2015 var det minste som noen gang har blitt målt, var denne isen i gjennomsnitt 25 centimeter tykkere enn i 2013, da Cryosat registrerte det minste isvolumet som noen gang har blitt målt, sier Rachel Tilling, forsker ved CPOM.

Målinger fra CryoSat fra tidligere i april 2015 viser at havisen rundt Svalbard da bare var 1 meter tykk. Det er halvparten av hva den var i samme område i 2011, den første vinteren etter at issatellitten ble skutt opp.

- At havisen rundt Svalbard blir tynnere samsvarer med at Barentshavet blir varmere, sier Shepherd.

På Nordaustlandet øst på Svalbard gjør denne oppvarmingen at den enorme breen Austfonna nå renner ut i havet raskere enn det noen gang har blitt målt tidligere.

- Det er også sannsynlig at havisen vil forsvinne fra denne delen av Arktis, sier Shepherd.

Sanntidsmålingene fra CryoSat ble validert i fjor vår under et eksperiment på Grønland ledet av CPOM. I år blir tjenesten testet av Norsk polarinstitutts et forskningsprosjekt Young Sea Ice på havisen nord for Svalbard.

Legger grunnlaget for andre satellitter

- CryoSat har vist hvor viktige målingene dens er for dagens og fremtidens operasjonelle tjenester og varslinger over hele Arktis, det legger grunnlaget for utviklingen av andre og liknende satellitter i fremtiden, sier Tommaso Parrinello, ESAs Mission Manager for CryoSat.

CryoSat er en av ESAs satellitter i serien Earth Explorers. Dette er forskningssatellitter som skal undersøke ulike sider ved jordas klima og miljø. Så langt har fem Earth Explorers blitt skutt opp og flere er under planlegging.

De andre Earth Explorers som er aktive nå er SMOS, som måler saltholdigheten i havet og fuktigheten i jordsmonnet på land, og Swarm, som undersøker jordas magnetfelt og planetens indre.

Nettsiden BarentsWatch.no samler all informasjon om kyst- og havområdene fra Danmark i sør, Grønland i vest, Nordpolen i nord og Novaja Semlja i øst. Denne informasjonen bruker også data fra andre av ESAs jordobservasjonssatellitter Du kan lese mer om dem i Terje Wahls blogg.