Miljøsatellitten Sentinel-5P skal måle luftforurensing over hele jorda. Sentinel‑5P skytes opp 13. oktober 2017 klokken 11.27 norsk tid fra Nord-Russland.

Dårlig luftkvalitet er skadelig for helsen og er et stort problem i byer over hele verden. Men hvilke gasser er det som står for denne luftforurensingen og hvor mye slippes ut?

Hvilke typer tiltak vil redusere disse gassene mest mulig? Dette er noe av det som den europeiske miljøsatellitten Sentinel-5P skal undersøke.

For å gjøre det er satellitten utstyrt med et spesiallaget instrument som kan måle gassene formaldehyd, karbonmonoksid, metan, nitrogendioksid, ozon og svoveldioksid, ned til små mengder.

Sentinel-5P kan også måle aerosoler, bittesmå partikler av støv og aske som svever i atmosfæren og som irriterer luftveiene når vi puster dem inn.

Vil også se vulkansk aske og ozonlaget

Luftkvalitetsatellitten vil "scanne" atmosfæren i 2600 kilometer brede spor. Slik kan Sentinel-5P dekke hele jorda hver eneste dag. Det blir mer enn 20 millioner målinger daglig.

Med en oppløsning ned til 7 kilometer x 3,5 kilometer, vil Sentinel-5P se nøyaktig hvor luftforurensingen kommer fra og følge denne.

Satellitten vil også oppdage vulkansk aske, som kan ødelegge flymotorer og er en fare for flysikkerheten.

Siden Sentinel-5P måler ozon, kan den i tillegg se hvor ozonlaget som omgir jorda er for tynt til å beskytte godt mot ultrafiolett stråling fra sola. For mye ultrafiolett stråling kan skade hud og øyne og gi hudkreft.

Forskere vil bruke den nye satellitten til blant annet å undersøke hvor huller i ozonlaget oppstår, og om de forurensende gassene og aerosolene påvirker klimaet.

En forløper for senere satellitter

Sentinel-5P heter egentlig Sentinel-5 Precursor og er en forløper for både Sentinel-4 og Sentinel-5.

Dette er instrumenter som skal måle luftforurensing på liknende måte som Sentinel-5P og som skal sitte på den neste generasjonen europeiske værsatellitter.

Værsatellittene med Sentinel-4 vil gå i geostasjonær bane for å undersøke lavere breddegrader, mens værsatellittene med Sentinel-5 vil gå i polar bane (fra pol til pol) for å se høye breddegrader spesielt godt.

Sentinel-5P leveres av ESA, og ble utformet og bygget av et samarbeid mellom 30 ulike firmaer over hele Europa, ledet av selskapet Airbus Defence and Space i Storbritannia og Nederland.

Også den nederlandske romorganisasjonen NSO, Europakommisjonen, samt ulike europeiske industribedrifter og forskningsinstitusjoner har vært med på å bygge Sentinel-5P.

Miljøsatellitter kan gi ny datarevolusjon

Sentinel-satellittene holder øye med mange ulike miljøfaktorer. Flere norske etater, forskere og organisasjoner bruker data fra disse satellittene i sitt arbeid.

Norge bruker Sentinel-1 til blant annet å overvåke skipstrafikk og havis i norske farvann, Sentinel-2 til å undersøke vegetasjon og vassdrag, og Sentinel-3 til å måle bølgehøyde og vindhastighet til sjøs, og mye mye mer.

Sentinel-satellittene er en del av Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking.

Norge er med på dette programmet, som sørger for gratis og åpent tilgjengelige data over et høyt antall miljøfaktorer på land og til vanns. De brukes av bedrifter og organisasjoner over hele Europa.

På samme måte som satellittnavigasjonsdata i dag, kan miljødata bli en gigantindustri i fremtiden.

Også ESAs kommende forskningssatellitt ADM-Aeolus vil undersøke ulike sider ved jordas atmosfære.

Oppskytingen av Sentinel-5P markeres ved ESAs senter for forskning og teknologi, ESTEC, i Nederland. Journalister og presse som har lyst til å være med på begivenheten kan registrere seg her.

Fristen for å melde seg på er 10. oktober 2017!

Følg Sentinel-5P på denne nettsiden og på Twitter under @ESA_EO og emneknaggen #Sentinel5P.