Siden 1990 har romteleskopet Hubble gitt oss de mest fantastiske bildene av universet og nærmest revolusjonert astronomien.

Nå kommer romteleskopet James Webb som skal se enda skarpere og lenger ut i rommet.

Det nye romteleskopet er et samarbeid mellom ESA, NASA og den kanadiske romfartsorganisasjonen CSA.

ESA bidrar med teknologi og økonomisk støtte til to av de fire instrumentene ombord, samt bærerakett og oppskyting fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana.

Oppskytingen skjer i 2019. Men hva skal romteleskopet undersøke aller først?

Tidlige galakser, organiske molekyler og gasskjemper

Nå har tretten observasjonsprogrammer blitt valgt ut blant mer enn 100 forslag fra astronomer og forskningsinstitusjoner over hele USA og Europa.

Blant disse tretten programmene er fire ledet av forskere fra ESAs medlemsland.

Til sammen kommer disse programmene til å bruke alle fire instrumentene om bord på Webb-teleskopet i nesten 500 observasjonstimer.

Dataene vil bli tilgjengelig for offentligheten med en gang de er gjort, for virkelig å vise frem potensialet til det nye og superavanserte romteleskopet.

Noen av de første astronomiske fenomenene som skal undersøkes er: galakser som ble til tidlig i universets historie, organiske molekyler i gasståker hvor nye stjerner dannes, og Jupiter som modell for gasskjemper i andre solsystemer.

Et nytt kapittel av astronomien

- Romteleskopet James Webb vil revolusjonere kunnskapen vår om universet, og resultatene fra de aller første observasjonene vil markere starten på et nytt og spennende kapittel av astronomien, sier Alvaro Gimenez, ESAs direktør for forskning.

Forskningsdirektøren synes derfor det er flott å se engasjementet til astronomene som utformet og foreslo de første vitenskapelige observasjonsprogrammene for det nye romteleskopet.

Også Ken Sembach, sjefen for Space Telescope Science Institute (STScI) i Baltimore i USA er fornøyd.

- Vi var imponert over den høye kvaliteten på forslagene vi fikk. Disse observasjonsprogrammene vil ikke bare gi ny kunnskap, men også være en unik ressurs i å vise de vitenskapelige mulighetene til dette ekstraordinære observatoriet frem for forskere over hele verden, sier Sembach.

Han ønsker at det nye romteleskopet skal bli så vitenskapelig produktivt som mulig, så raskt som mulig etter oppskytingen. Derfor er han glad for å kunne gi de aller første undersøkelsene 500 timer med observasjonstid.

Universets barndom, supermassive svarte hull, og liv på andre planeter

I tillegg til de første observasjonsprogrammene som nå er valgt ut, skal Webb-teleskopet blant annet undersøke:

- De aller første galaksene i universet og hvordan disse utviklet seg over tid.

- Andre himmelobjekter som er så gamle og fjerne at lyset fra dem har blitt strukket til infrarøde bølgelengder av universets egen utvidelse.

- Størrelsen og massen til supermassive svarte hull som lurer i midten av dagens galakser (Melkeveien inkludert).

- Dannelsen av nye stjerner og deres planeter i vår galakse og utenfor.

- Sammensetningen av atmosfæren til planeter i andre solsystemer for å finne ut om de kan ha liv.

- Planetene i vårt eget og andre solsystemer for å undersøke hvordan livet på jorda ble til.

Webb-teleskopet skal jobbe i rommet i minst 5 år.

Akkurat nå testes det nye romteleskopet grundig i USA før det pakkes og sendes til den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana til oppskyting.

Her vil forberedelsene til selve oppskytingen ta mer enn et halvt år før den store dagen i 2019.