Skal ta temperaturen på havet og måle fotosyntesen på land

Sentinel-3 skal holde øye med blant annet overflatetemperaturen og fargen i havet og plantedekket på land. Flere norske etater vil bruke dataene fra Sentinel-3.  (Foto: ESA/ATG medialab)
Sentinel-3 skal holde øye med blant annet overflatetemperaturen og fargen i havet og plantedekket på land. Flere norske etater vil bruke dataene fra Sentinel-3. (Foto: ESA/ATG medialab)

Det nærmer seg oppskyting for Sentinel-3, den tredje satellitten i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet.

Sentinel-3 skal holde øye med viktige miljøparametre i havet, som temperaturen i og høyden av havoverflaten, havfargen, vindhastighet ved havoverflaten, og tykkelsen til havis.

El Niño, orkaner og overflatetemperatur

Havet dekker mer enn 70 prosent av jorda, samspiller med og påvirker atmosfæren og klimaet sterkt, og har flere arter enn noe annet miljø på kloden.

Temperaturen i havet påvirker været og klimaet over hele verden. Det gjelder ikke minst værfenomenene El Niño og La Nina. Begge disse værfenomenene endrer været, mengden regn som faller, og dermed også avlingene og matsikkerheten i store deler av verden.

Temperatur i havoverflaten sett av satellitter i 2009.  (Foto: Crown Copyright)
Temperatur i havoverflaten sett av satellitter i 2009. (Foto: Crown Copyright)

Temperaturen i havet avgjør også hvor og når orkaner og sykloner dannes, og hvor sterke de blir. De kraftigste orkanene og syklonene kan ødelegge store områder, verdier og menneske- og dyreliv.

Data om overflatetemperaturen i havet vil også kunne si mye om hvor mye varme havet tar opp eller gir fra seg til atmosfæren, og hvor og når dette skjer. Derfor vil Sentinel-3s målinger av havets overflatetemperatur bli meget viktige.

Plankton, næringskjeder og matfisk

Havet inneholder enorme ressurser, blant annet i form av fisk og plankton. Plankton utgjør grunnlaget for alle næringskjedene til havs, inkludert fiskeartene som er mat for millioner av mennesker over hele verden.

Derfor skal Sentinel-3 også overvåke havfarge, som gir informasjon om algevekst, og om mengden klorofyll og annet organisk materiale i havoverflaten.

Det vil gi informasjon om algeoppblomstringer, planktondød, og den generelle helsetilstanden til marine næringskjeder og økosystemer.



Slik kan også utslipp av kjemikalier som fører til algeoppblomstring oppdages og overvåkes.

Cirka 90 prosent av verdens handel fraktes på havet. Trafikken på havet forventes å fordoble seg i løpet av det neste tiåret. Dermed trengs mer nøyaktige varsler for vær, bølgehøyde, isforhold og annet til sjøs. Sentinel-3 vil bidra til dette.

Plantedekke, fotosyntese og varme på land

Sentinel-3 skal også gå over land og vil der holde øye med blant annet vegetasjonsdekket.

Den nye miljøsatellitten vil kunne se hvor mye løv det er i et område, aktiviteten til fotosyntesen som foregår og mengden klorofyll som finnes over hele jorda.

Det blir viktig for blant annet å overvåke plantestress, skogmasse, helsetilstanden til avlinger, og utbredelse eller krymping av vegetasjonsdekket.

Mengde løv i plantedekket på land og mengde klorofyll i overflaten til havs, sett av satellitter. (Foto: ACRI-ST/CNES/ESA/GeoEye/NASA/VITO)
Mengde løv i plantedekket på land og mengde klorofyll i overflaten til havs, sett av satellitter. (Foto: ACRI-ST/CNES/ESA/GeoEye/NASA/VITO)

Sentinel-3 vil også kunne se landområder med mye varme, såkalt varmestress, og øyene av hete som legger seg i og rundt byer.

Den nye miljøsatellitten har til og med egne kanaler for å måle branner. Slik kan steder der biomassen og vegetasjonen brenner oppdages raskt og omfanget av brannskadene overvåkes.

Norge bygger datasenter for Copernicus

Sentinel-3 skal skytes opp fra den russiske kosmodromen i Plesetsk i det nordlige Russland. Det skjer med en russisk bærerakett av typen Rockot i februar 2016. (Dato kommer senere.)

Fra før i Copernicus-programmet er radarsatellitten Sentinel-1, som blant annet holder øye med skipstrafikk, oljesøl og havis, og Sentinel-2, som overvåker skog, kystlinjer, innsjøer, elver og is, skutt opp.

Bergen og omegn sett av skogsatellitten Sentinel-2 i 2015. Sentinel-2 ser blant annet vegetasjonsdekke, avlinger, skog, kystlinjer, innsjøer, elver og is. (Foto: Copernicus Sentinel data 2015. )
Bergen og omegn sett av skogsatellitten Sentinel-2 i 2015. Sentinel-2 ser blant annet vegetasjonsdekke, avlinger, skog, kystlinjer, innsjøer, elver og is. (Foto: Copernicus Sentinel data 2015. )

Flere norske etater, som Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Nansensenteret, vil bruke dataene fra Sentinel-3.

Norske bedrifter har vunnet kontrakter på å levere teknologi eller tjenester til Sentinel-satellitter.

Et stort antall norske etater bruker data fra Sentinel-satellittene. Norge skal også bygge et eget datasenter for data fra Copernicus-programmet.

Powered by Labrador CMS