Skogsatellitten Sentinel-2 skutt opp

ESAs miljøsatellitt Sentinel-2A ser vegetasjonsdekke, skog, landbruksområder, innsjøer, elver og kystlinjer i bølgelengder av synlig lys og nær-infrarødt, for forvalting av ressurser.  (Foto: ESA/ATG medialab)
ESAs miljøsatellitt Sentinel-2A ser vegetasjonsdekke, skog, landbruksområder, innsjøer, elver og kystlinjer i bølgelengder av synlig lys og nær-infrarødt, for forvalting av ressurser. (Foto: ESA/ATG medialab)

Den europeiske miljøsatellitten Sentinel-2 hadde en vellykket oppskyting natt til tirsdag 23. juni 2015, klokken 03.52 norsk tid. (Ledet av den norske oppskytingslederen Jon Harr.)

Oppskytingen skjedde med en Vega-bærerakett fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana. (Video her.)

Sentinel-2 ser fargene i synlig lys, samt nær-infrarødt. Dette spesielle fargesynet gjør at miljøsatellitten ser klorofyll og vanninnholdet i planter godt.

I mai 2015 hadde ESA en fotokonkurranse for å markere oppskytingen av Sentinel-2. Vinnerbildene ser du lenger nede i bloggposten.

Skog og mark, elver og innsjøer, snø og is

Det trengs, for Sentinel-2 skal holde øye med vegetasjon, skog, mark og landbruksområder over hele verden. I tillegg ser Sentinel-2 også innsjøer, elver, overgangen mellom land og vann, samt is og snø godt.

Slik skal den europeiske skogsatellitten være med på å bevare og forvalte skog og vegetasjon, øke avlinger og matsikkerhet, samt holde øye med forurensing og tilgroing av elver, innsjøer og kystnære områder over hele verden.

Dette er vinnerbildet i Colour Vision, ESAs fotokonkurranse for å feire skogsatellitten Sentinel-2. Bildet heter Colouring Water og er tatt av M. A. Richardson.  (Foto: M. A. Richardson.)
Dette er vinnerbildet i Colour Vision, ESAs fotokonkurranse for å feire skogsatellitten Sentinel-2. Bildet heter Colouring Water og er tatt av M. A. Richardson. (Foto: M. A. Richardson.)

For Norge skal Sentinel-2 også overvåke isbreer og kan brukes til å holde øye med snødekke og snømengder. Ifølge Terje Wahl ved Norsk Romsenter (og blogger her på forskning.no) ønsker flere norske etater å bruke dataene fra Sentinel-2.

På samme måte som andre optiske- og radarsatellitter vil Sentinel-2 også kunne kartlegge katastrofeområder raskt fra sin bane i rommet. Derfor er det å gi visuell oversikt ved katastrofer også en av Sentinel-2s oppgaver.

Høyere oppløsing og bedre dekning

Sentinel-2 ser farger i hele 13 bølgelengder, med en oppløsning ned til 10 meter per bildepunkt, høyere enn noen annen liknende satellitt.

Den nye miljøsatellitten vil dekke et belte av jorda i gangen, som er 290 kilometer bredt. Dermed kan Sentinel-2 dekke det samme området på jorda ofte og fjerne, utilgjengelige, eller store områder er ingen hindring.

Et bilde i fotokonkurransen for miljøsatellitten Sentinel-2 viser vegetasjon og landbruksområder, som Sentinel-2 også kommer til å se. Dette er Aargau, Switzerland av F. Müller. (Foto: F. Müller)
Et bilde i fotokonkurransen for miljøsatellitten Sentinel-2 viser vegetasjon og landbruksområder, som Sentinel-2 også kommer til å se. Dette er Aargau, Switzerland av F. Müller. (Foto: F. Müller)

Sentinel-2 er egentlig en konstellasjon av to satellitter, Sentinel-2A og Sentinel-2B, som skal gå i samme bane. Til sammen vil de kunne dekke hele jorda hver 5. dag.

Det er Sentinel-2A som nå er skutt opp. Søstersatellitten Sentinel-2B har planlagt oppskyting i siste halvdel av 2016.

En heleuropeisk satellitt

Sentinel 2 er utformet og bygget av et konsortium av mer enn 60 europeiske teknologibedrifter, ledet av Airbus Defence and Space, i samarbeid med den franske romorganisasjonen CNES og den tyske romorganisasjonen DLR.

Sentinel-satellittene bygges av ESA, men forvaltes av EU gjennom Copernicus, det europeiske programmet for ressursforvaltning, miljø- og klimaovervåking og sivil sikkerhet

Sentinel-2 skal holde øye med blant annet vegetasjon og vann. Begge deler finnes i dette bildet fra fotokonkurransen for Sentinel-2, Morning Rain av C. Tasbac. (Foto: C. Tasbac)
Sentinel-2 skal holde øye med blant annet vegetasjon og vann. Begge deler finnes i dette bildet fra fotokonkurransen for Sentinel-2, Morning Rain av C. Tasbac. (Foto: C. Tasbac)

Norge er med i Copernicus-samarbeidet og flere norske etater bruker og skal bruke dataene fra de neste Sentinel-satellittene.

Havsatellitt neste

I mai 2014 ble den første Sentinel-satellitten, Sentinel-1, skutt opp. Det er en radarsatellitt som for Norge holder øye med blant annet havområder, skipstrafikk og steder med rasfare.

Den neste satellitten i serien blir Sentinel-3, som har planlagt oppskyting sent i 2015. Sentinel-3 fokuserer på havet og skal holde øye med blant annet havnivå, havtemperatur og havfarge.

Dataene fra Sentinel-3 skal brukes også av norske etater og forskere.

SvalSat på Svalbard er den nordlige hovednedlesingsstasjonen for Sentinel-satellittene. Flere norske bedrifter har vunnet kontrakter på å levere teknologi til dem.

Et av bildene som ble hedret i fotokonkurransen til ære for Sentinel-2 viser overgangen mellom land og vann. Dette er The Saltmarshes Of Cadiz Bay av E. P. Morris. (Foto: E. P. Morris.)
Et av bildene som ble hedret i fotokonkurransen til ære for Sentinel-2 viser overgangen mellom land og vann. Dette er The Saltmarshes Of Cadiz Bay av E. P. Morris. (Foto: E. P. Morris.)

I denne intervjuserien kan du møte forskerne bak Sentinel-2, hvordan de jobber og hvordan de fikk interessen for å holde øye med jordas miljø og klima ved hjelp av satellitt.

Teknologi fra er annen satellitt som også ser vegetasjon, Proba-V, har funnet ny nytte på jorda.

Følg emneknaggen #Sentinel2 på Twitter for raske oppdateringer.

Powered by Labrador CMS