Torsdag 14. april kan du være med på videokonferanse med Tim Peake, ESAs britiske astronaut, som skal være på den internasjonale romstasjonen i hele fem måneder.

Videokonferansen er en del av et arrangement på Teknisk Museum i Oslo der du kan få vite mer om hvordan det er å jobbe med rommet og hva som skal til for å få en slik jobb. Det blir foredrag og presentasjoner av folk som er i bransjen.

Arrangementet holdes av Nordic ESERO, et undervisningskontor etablert av ESA som skal bidra til rekruttering innen naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk gjennom kurs for lærere i Norden.

Påmelding til arrangementet på Teknisk Museum må skje før 8. april 2016 her eller ved å sende epost til post @ esero . no (fjern mellomrommene i adressen).

ESA har mange muligheter for elever og studenter, og ønsker seg flere norske søkere til disse kursene.

Et fyrtårn av røntgenstråling

Andromeda-galaksen er Melkeveiens nabogalakse og synes på nattehimmelen med det blotte øye.

Siden Andromeda-galaksen er en spiralgalakse som Melkeveien, undersøker forskerne nabogalaksen vår nøye for å se hva de to har til felles.

I Melkeveien er nøytronstjerner, restene etter en mye større stjerne som har eksplodert som supernova og som derfor består av nøytroner, godt kjent.

Ofte utgjør en nøytronstjerne et dobbeltsystem med en annen stjerne som den suger til seg masse fra.

Siden nøytronstjerner har svært liten men ekstremt tett masse og spinner lynraskt rundt sin egen akse, synes strålingen fra dem som lyskjeglen til et fyrtårn.

Forskerne har lenge lett etter slike signaler i Andromeda-galaksen, og nå har de endelig funnet ett i dataene til ESAs røntgenteleskop XMM-Newton.

Her varer døgnet 1,2 sekunder og året 1,3 dager

Den første nøytronstjernen oppdaget i Andromeda-galaksen befinner seg i den ytterste spiralarmen.

Her spinner nøytronstjernen rundt sin egen akse hvert 1,2 sekund og bruker kun 1,3 jorddager på å gå rundt den andre stjernen i dobbeltsystemet sitt.

- Vi analyserte data fra XMM-Newton fra 2000 til 2013, men det var ikke før i 2015 at vi endelig oppdaget signalet til en nøytronstjerne i bare 2 av 35 målinger av den samme regionen, sier Gian Luca Israel ved INAF-Osservatorio Astronomica di Roma i Italia. Han er en av forskerne bak de nye resultatene.

Forskerne mener at røntgensignalet kommer fra en pulserende nøytronstjerne der den andre stjernen i dobbeltsystemet har mindre masse enn vår egen sol, eller opptil to ganger solas masse.

Forskerne vil nå undersøke røntgensignalet nærmere for å finne mer ut om denne nøytronstjernen.

- Med Athena, ESAs nestegenerasjons romteleskop for høyenergetisk stråling, vil vi kunne oppdage flere røntgenobjekter i Andromeda-galaksen i fremtiden, sier Norbert Schartel, ESAs prosjektforsker for XMM-Newton.

Nye stjerner fødes der det er kaldest

Men det er ikke bare i Andromeda-galaksen at ESAs romteleskoper oppdager nye stjerner.

Romteleskopet Herschel har fotografert et bånd av støv og gass i Melkeveien der nye stjerner fødes.

Paradoksalt nok skjer det i de kaldeste områdene av galaksen. Her er det interstellare støvet og gassen kald nok til at det kan falle sammen av sin egen tyngde og antennes til en stjerne.

Den lysende stripen av støv og gass på bildet over inneholder 800 ganger mer masse enn sola, holder -259 grader Celsius og strekker seg over skyer av varmere gass.