ESAs eksperimentelle landingsmodul Schiaparelli skulle teste en ny måte å sette tunge nyttelaster ned på vår røde naboplanet. Landingsmodulens hovedoppdrag var å undersøke hvordan den nye teknologien oppførte seg under landingen.

Schiaparelli var også utstyrt med en liten værstasjon, som skulle ta ulike meteorologiske målinger på vei gjennom atmosfæren og nede på overflaten i de få dagene batteriet ville vare.

Landingsmodulen reiste til Mars på ryggen av Trace Gas Orbiter (TGO), en banesonde som skal måle sporgasser i atmosfæren for å finne ut om metanet på vår røde naboplanet skyldes liv eller geologisk aktivitet. (Se video nederst i bloggposten.)

Den 19. oktober 2016 bremset TGO seg selv ned og gikk trygt inn i en stabil bane rundt Mars.

Allerede i november skal TGO gjøre de første kalibreringene av de vitenskapelige instrumentene ombord, før den går ned til rundere og nærere baner for å begynne forskingen.

Fallskjerm og rester etter landing

Den 19. oktober 2016 så også alt ut til å gå bra med landingen til Schiaparelli, men det siste minuttet ble alt stille fra modulen.

Dagen etter fløy den amerikanske banesonden Mars Reconnaisance Orbiter (MRO) over Meridiani Planum, like sør for ekvator på Mars, og tok bilder der Schiaparelli skulle lande.

På de nye bildene er det en liten lys og en større mørk flekk som ikke var der da MRO fløy over den samme elvesletten i mai. (Se bildet over og bildet øverst i bloggposten.)

Begge flekkene befinner seg godt innenfor den 100 ganger 15 kilometer store ellipsen der Schiaparelli skulle lande. Den mørke flekken ligger bare 5,4 kilometer der ESA trodde modulen ville sette seg selv ned.

Begynnelsen av landingen gikk bra

ESAs eksperter mener at den lyse flekken er Schiaparellis 12 meter store fallskjerm, som signalene fra landingsmodulen viser foldet seg ut i rett tid.

Da hadde den mest kritiske delen av landingen, når Schiaparelli suste inn i den øverste atmosfæren med en fart på mer enn 21 000 kilometer i timen og bremset seg selv opp ved hjelp av sitt tykke varmeskjold, gått bra. (Se animasjon av landingen i sanntid nedenfor.)

Lenger nede i atmosfæren ble det tunge fremre varmeskjoldet skutt bort og fallskjermen foldet ut. Dette bremset farten ytterligere.

Litt over ett minutt før landingen ble det bakre varmeskjoldet sammen med fallskjermen skutt vekk. Fra da skulle ni rakettmotorer foreta den siste oppbremsingen og sørge for at Schiaparelli stod nesten stille over bakken før den landet.

Nesten alt virket som det skulle

De første analysene av signalet fra landingsmodulen viser at rakettmotorene startet som de skulle, men var aktive i bare kort tid.

Dermed falt Schiaparelli antakeligvis mellom 2 til 4 kilometer til bakken. ESAs eksperter mener at den mørke flekken som ligger like nord for fallskjermen, er restene etter landingsmodulen. (Se bilde øverst i bloggposten.)

Den mørke flekken er cirka 15 ganger 40 meter i størrelse og kan tyde på at landingsmodulen traff bakken i høy hastighet, eller at rakettdrivstoffet eksploderte.

ESAs eksperter fortsetter å analysere signalene som Schiaparelli sendte til TGO for å finne ut nøyaktig hva som gikk galt under landingen.

Må utvikle sikker måte å lande på

Schiaparelli klarte likevel å ta og sende til jorda en mengde data om den nye teknologien under landingen.

All denne informasjonen vil hjelpe til med å forbedre teknologien slik at det kan utvikles en sikker og god måte å lande tunge nyttelaster på vår røde naboplanet.

For skal større rovere, romfartøy som kan sende prøver tilbake til jorda, og en dag romfarere lande på Mars, er det en utfordring som må løses.