Klimagassene CO2 og metan fortsetter å øke i atmosfæren over hele verden. Det viser satellittmålinger fra de siste 13 år.

Mens CO2 øker med cirka 0,5 prosent per år, øker den enda sterkere klimagassen metan med 0,3 prosent per år.

Envisat, ESAs store forskningssatellitt, undersøkte flere miljø- og klimafaktorer fra 2002 til 2012, inkludert CO2 i atmosfæren. Japanske Greenhouse Gases Observing Satellite, GoSat, har målt CO2 og metan i atmosfæren siden 2009.

De nye resultatene ble presentert på ESAs store konferanse for jordobservasjon, Living Planet Symposium, i Praha 9. til 13. mai 2016.

Øker jevnt og trutt

I mars 2015 passerte mengden CO2 globalt i atmosfæren 400 ppm (parts per million) i mer enn en måned. Tidligere i mai 2016 gikk også målinger fra den sørlige halvkule over 400 ppm.

De nylig publiserte satellittmålingene av CO2 fra 2003 til 2015 er tatt over tre ulike breddegradskategorier. Fra 60 grader nord til 30 grader nord (rød kurve), fra 30 grader nord til 30 grader sør (grønn kurve) og fra 30 grader sør til 60 grader sør (blå kurve) (Se figur øverst).

Selv om mengden CO2 i atmosfæren varierer fra årstid til årstid på grunn av planters opptak av CO2 til fotosyntese, viser satellittmålingene at CO2 øker jevnt og trutt i alle tre breddegradskategorier.

Planter er karbonlager på land

- I dag tar plantene opp cirka 25 prosent av CO2 fra menneskelige utslipp, uten det hadde nivåene av CO2 i atmosfæren og følgene av dem vært mye større enn de er, sier Michael Buchwitz ved Institute of Environmental Physics ved Universitetet i Bremen i Tyskland til ESA.

Han understreker at vi ikke vet hvordan plantene vil påvirkes av klimaendringene og at kunnskapen vår om karbonlageret som vegetasjonen representerer er begrenset.

- Derfor er et av målene for satellittobservasjoner av CO2 å gi slik kunnskap som vi ennå mangler og som kan gi større forståelse av hvordan klimaet vil endre seg i fremtiden, sier Buchwitz.

Varierer med årstidene

Også metan varierer med årstidene, spesielt over Asia, Russland, USA og tropiske områder.

Forskerne er ikke helt sikre på hva denne variasjonen skyldes, men mener at ulike former for landbruk, som dyrking av ris, samt sesongvariasjon av våtmarker, og forbrenning av fossile energikilder er noen av årsakene.

Det finnes store mengder metan på havbunnen og i permafrosten i Arktis. Hva som vil skje med disse metanlagrene etter som Arktis blir varmere er det store spørsmålet i klimaforskningen.

Ifølge Terje Wahl, avdelingsleder for anvendelse av satellitter ved Norsk Romsenter og blogger på forskning.no, har det ikke har skjedd noen dramatisk økning av metan i atmosfæren så langt.

Mengden metan i atmosfæren øker likevel sakte men sikkert på grunn av industrialisering og annen menneskelig aktivitet. 

Ny satellitt for klimagasser

ESA har planene klare for en satellitt som skal måle aerosoler og sporgasser i atmosfæren. Denne satellitten heter Sentinel-5P.

En av gassene som Sentinel-5P vil måle er metan, samt aerosoler, inkludert såkalt svart karbon som legger seg på isen i Arktis og gjør at den smelter raskere.

- Sentinel-5P vil bli veldig viktig, spesielt fordi dens svært tette observasjoner i høy oppløsning av metan i atmosfæren har potensial til å kunne se og måle utslipp fra metan-hot spots som olje- og gassfelter, sier Buchwitz.

Han leder prosjektet Greenhouse Gases i ESAs Climate Change Initiative som skal utvikle dataprodukter fra satellitter over CO2 og metan i atmosfæren. Disse dataproduktene skal brukes sammen med matematiske modeller for å finne regionale kilder til og naturlige lagre av CO2 og metan.

Sentinel-5P er en del av Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet som også Norge er en del av.