ESAs nye romteleskop Gaia skal scanne stjernene i Melkeveien for å lage en ny og større stjernekatalog.

Oppskytingen skal etter planen skje klokken 10:19 norsk tid torsdag 19. desember 2013. Da skytes Gaia opp ved hjelp av en russisk Sojus-rakett fra den europeiske romhavnen i Kourou i Fransk-Guyana i Mellom-Amerika.

Derfra går turen til Lagrange-punkt 2, som ligger 1,5 millioner kilometer ute i rommet bort fra sola. Der er tyngdekreftene mellom sola og jorda i likevekt, og er dermed et sted hvor romsonder kan gå i stabil bane rundt sola.

Hvordan galaksene blir til og utvikler seg

Vel fremme ved Lagrange-punkt 2 vil Gaia bli slått på og grundig testet før det begynner å jobbe.

Det nye romteleskopets oppgave er å undersøke individuelle stjerner i Melkeveien. Gaia skal finne deres posisjon, lysstyrke, retning, fart, kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper, og vil til og med kunne oppdage planeter som går i bane rundt disse stjernene.

Dataene fra Gaia vil også gi ny kunnskap om hvordan galakser blir til og utvikler seg over tid, hvordan de danner stjerner og andre større strukturer, og smelter sammen med andre galakser og tar til seg stjernene deres.

Forskerne regner med at i løpet av de 5 årene Gaia skal jobbe i rommet, vil romteleskopet scanne mer enn 1 milliard stjerner. Det er mange stjerner, men utrolig nok utgjør det knapt 1 prosent av Melkeveiens totale antall stjerner!

Kan finne nærgående asteroider og kometer

Gaia kan også komme til å oppdage ikke tidligere observerte, men nærgående asteroider og kometer som går i bane mellom sola og jorda. Slike himmellegemer er vanskelige å oppdage fra jorda og sees best fra lenger ute i rommet.

Forskerne vet at det finnes mange hittil uoppdagete kometer og asteroider med baner som kan true jorda. Derfor vil Near Earth Object-delen av ESAs program for farer fra rommet, Space Situational Awareness (SSA), ha kontinuerlig tilgang til dataene fra Gaia.

Oppdagelsene til ESAs nye romteleskop vil også bli brukt til å beregne hvor mye mørk materie som finnes i Melkeveien. Det kan gi mer informasjon om egenskapene til dette mystiske stoffet, som det meste av universet består av, men som forskerne ennå vet relativt lite om.

Den enorme mengden data som Gaia vil sende fra rommet vil bli tatt i mot og analysert av mer enn 450 astronomer over hele verden. Denne informasjonen vil også bli åpent tilgjengelige for forskere og publikum.

Gaia har med seg instrumenter som har blitt bygget av rombedrifter over hele Europa, inkludert Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er Kongsberg Defense & Aerospace som står bak den norske teknologien ombord.

Du kan lese mer om ESAs nye romteleskop og dens oppgaver og instrumenter her.

På toppen av bæreraketten

Nå har Gaia fått fylt tanken med drivstoff og blitt satt inn i hodet på det som skal bli bæreraketten.

De nedre stadiene av bæreraketten er forlengst fylt med drivstoff. Til slutt vil hele Sojus-raketten bli satt sammen og stå klar på rampen i Kourou i god tid før oppskytingen.

Du kan lese mer om den intense aktiviteten som skjer før og under en oppskyting i Gaia-teamets egen blogg, samt følge dem på Twitter.

Det blir nok mange flere nyheter fra Gaia ved Lagrange-punkt 2 i 2014 og i årene som kommer!