En liten japansk romsonde som skulle undersøke en asteroide, men som ble sittende i bane rundt sola, hjalp ESAs romsonde Rosetta i forskningen ved kometen 67P.

Den japanske romsonden Proximate Object Close Flyby with Optical Navigation, eller PROCYON, ble skutt opp i 2014 for å undersøke asteroiden 2000 DP107. Men på veien sviktet rakettmotoren og PROCYON ble "sittende fast" i bane rundt sola.

Samme år gikk Rosetta inn i bane rundt kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko. De neste to årene fulgte Rosetta kometen på dens vei inn mot sola og tilbake ut i rommet igjen.

Siden kometer er restene etter den gang planetene og de andre himmellegemene i solsystemet ble til, kan kometer fortelle oss om forholdene i det tidlige solsystemet og hvordan det ble dannet.

Kanskje var det også kometer og asteroider som brakte vann og de organiske molekylene som utviklet seg til liv til jorda.

Målte kometens vannproduksjon

Under ferden ved 67P befant Rosetta seg inne i skyen av partikler som kometen slynget ut etter som den nærmet seg sola. Denne skyen kalles for komaen og danner den lysende halen som mange kometer er berømte for.

Så lenge Rosetta befant seg nær kometen var det enkelte målinger romsonden ikke kunne gjøre. Teleskoper på jorda kunne ikke se 67P, men det kunne PROCYON.

Japanske forskere brukte derfor PROCYON til å måle raten av vann som kometen dannet og sprutet ut i komaen.

- Siden en komets kjerne for det meste består av is, er raten av vannproduksjon et tall på hvor aktiv kometen er, skriver Yoshiharu Shinnaka ved National Astronomical Observatory of Japan i forskningsartikkelen som nå er publisert.

Å vite hvor mye vann kometer inneholder er også viktig for å forstå hvordan molekyler gikk sammen til kometer den gang solsystemet ble til.

Viktig for senere kometforskning

Dataene over vannproduksjonen til kometen 67P vil nå bli viktig for å validere matematiske modeller som brukes for å forske på kometer og til å planlegge fremtidige romferder dit.

På bakgrunn av informasjonen fra PROCYON testet de japanske forskerne selv ut ulike modeller for kometens koma.

I tillegg er det første gang en mikrosatellitt som PROCYON har blitt brukt til å assistere en romferd så langt ute i solsystemet som det Rosetta var. (Siden PROCYON bare veier 65 kilo regnes den som en mikrosatellitt.)

- Vi håper derfor at PROCYONs undersøkelser viser hvordan mikrosatellitter kan være med på å støtte større romferder, skriver Shinnaka og kolleger.

Skal sende hjem prøver av asteroide

PROCYON ble skutt opp sammen med den japanske romsonden Hayabusa 2, som skal følge en asteroide og sende hjem prøver fra overflaten dens.

Hayabusa 2 ble skutt opp i 2014 og er fremme ved målet, asteroiden 162173 Ryugu, i 2018.

Der skal Hayabusa 2 forske i halvannet år før den setter kursen tilbake til jorda. Romsonden skal tilbake ved jorda med asteroideprøvene i desember 2020.

I de to årene som Rosetta fulgte kometen 67P, fant Rosetta både vann, organiske molekyler og oksygen.

Rosetta undersøkte både kometens overflate, kjerne, koma, magnetfelt og hvordan disse endret seg etter som kometen kom nærmere sola og ble mer aktiv og mens den forsvant ut i rommet igjen og ble kaldere.

Det vil ta år å analysere alle dataene som Rosetta samlet inn, så det kommer nok flere forskningsresultater fra kometen 67P.