Til Merkur med norsk teknologi

Europeiske Mercury Planet Orbiter (øverst) og japanske Mercury Magnetospheric Orbiter skytes opp sammen som BepiColombo til Merkur i 2018. (Foto: ESA)
Europeiske Mercury Planet Orbiter (øverst) og japanske Mercury Magnetospheric Orbiter skytes opp sammen som BepiColombo til Merkur i 2018. (Foto: ESA)

Merkur er solsystemets innerste planet og også den minste. Her varer et år bare 88 jord-dager. Til gjengjeld varer en dag på Merkur 59 dager på jorda.

Siden Merkur på sitt nærmeste ligger knapt en tredjedel av jordas avstand til sola, kan temperaturen komme opp i mer enn 400 grader Celsius. På nattsiden kan temperaturen falle til under minus 170 grader.

Av utseende likner solsystemets innerste planet på månen vår. Som månen er Merkur dekket av millionvis av kratre av ulike størrelse. I dype kratre på polene finnes det is.

Merkur sett i farger av romsonden Messenger i 2008. (Foto: NASA)
Merkur sett i farger av romsonden Messenger i 2008. (Foto: NASA)

På grunn av avstanden dit og de ekstreme temperaturene ved Merkur er det ikke mange romsonder som har vært der. Derfor har forskerne flere spørsmål om solsystemets minste planet.

Den europeisk-japanske romsonden BepiColombo skal gi svar på noen av disse spørsmålene. I oktober 2018 skytes denne romsonden opp til Merkur.

Hva skal BepiColombo undersøke?

Her er noen av spørsmålene som BepiColombo skal svare på:

1) Hva kan Merkur fortelle om hvordan solsystemer blir til og utvikler seg?

2) Hvorfor har Merkur så mye høyere tetthet enn de andre planetene i solsystemet?

3) Er Merkurs indre fast eller flytende?

4) Er Merkur geologisk aktiv?

5) Hvordan kan en så liten planet ha magnetfelt mens større planeter som Venus og Mars ikke har det?

6) Inneholder Merkur mye jern?

7) Har kratrene ved Merkurs poler is av vann eller svovel?

8) Hvordan ser det ut på Merkurs mørke side, det vil si den siden vi ikke kan se?

9) Hvordan dannes det tynne laget av sporgasser som omgir Merkur?

10) Hvordan påvirker sola Merkurs magnetfelt?

11) Har Merkur nordlys og strålingsbelter slik som jorda?

12) Kan Merkurs nærhet til sola brukes til å teste Einsteins generelle relativitetsteori?

Svenske og finske forskere med på laget

BepiColombo består av to romsonder som skal skytes opp og fly til Merkur sammen. Der vil de skille lag og gå inn i ulike baner rundt den innerste planeten.

Den europeiske romsonden, Mercury Planetary Orbiter (MPO), har hele 11 instrumenter ombord. De skal blant annet ta bilder av og kartlegge overflaten på Merkur, måle temperatur, kjemisk sammensetning, magnetfelt, gamma-, nøytron- og røntgenstråling, samt andre typer elektrisk ladde partikler.

Detaljer i krater på Merkur sett av romsonden Messenger. (Foto: NASA)
Detaljer i krater på Merkur sett av romsonden Messenger. (Foto: NASA)

Forskere i hele Europa, deriblant Sverige og Finland, er med på disse instrumentene.

Den japanske delen av BepiColombo heter Mercury Magnetospheric Orbiter (MMO) og har som oppgave å undersøke blant annet plasma og solvind, magnetfelt, elektrisk felt, radiobølger, natrium og støv rundt Merkur.

Norsk teknologi snur solcellepanelene

Siden Merkur ligger så nær sola trenger romsonder her ikke så store solcellepaneler. Disse må likevel foldes ut og testes flere ganger mens romsonden settes sammen.

Nå har MPO akkurat fått sitt 7,5 meter lange og tredelte solcellepanel og prøvd det ut hos ESAs tekniske senter ESTEC i Nederland.

Solcellepanelene vil bli åpnet og prøvd igjen etter vibrasjonstesten som sjekker om romsonden tåler ristingen som vil skje under oppskyting.

De vil også bli testet når BepiColombo er fremme ved den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guinea hvor oppskytingen skal skje.

Solcellepanelene settes på BepiColombo hos ESA og testes. Mekanismen som snur solcellepanelene er norsk. (Foto: ESA)
Solcellepanelene settes på BepiColombo hos ESA og testes. Mekanismen som snur solcellepanelene er norsk. (Foto: ESA)

Å kunne snu solcellepanelene sin rett vei er livsviktig for romsonder. Uten det får de ikke strøm til å forske og kommunisere med jorda.

Teknologien som vender BepiColombos solcellepaneler er laget av Kongsberg Space & Surveillance i Norge. Liknende teknologi finnes på flere av ESAs romsonder.

Den norske bedriften IDEAS har levert en sensor som måler stråling ombord på BepiColombo. Prototech i Bergen var med i testfasen av de to romsondene.

Ferden ut til Merkur vil ta 7,2 år med flere forbyflygninger av jorda, Venus og Merkur selv. I tillegg har, har hatt, eller planlegger ESA romsonder i bane rundt Venus, Mars, Jupiter og kometen 67P.

Powered by Labrador CMS