Tre kandidater for fremtidens romsonder
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

ESA har tatt ut tre nye kandidater i programmet for den fremtidige utforskingen av rommet, Cosmic Vision 2015-2025.
De tre romsondene kjemper om å bli det fjerde mellomstore romsondeprosjektet som skal utvikles videre, med planlagt oppskyting i 2025.
Kandidatene er valgt ut blant 27 prosjekter fra forskere over hele Europa som kom inn etter at ESA etterlyste forslag i 2014.
Planetatmosfærer, plasmafysikk og ekstrem røntgenstråling
De nye kandidatene er:
The Atmospheric Remote-Sensing Infrared Exoplanet Large-survey, eller Ariel. Denne romsonden skal analysere den kjemiske sammensetningen og fysiske egenskapene til atmosfæren rundt 500 exoplaneter.
Disse planetene går i bane rundt stjerner som befinner seg nær solsystemet vårt. Analysen av exoplanetenes atmosfære vil gi ny kunnskap om hvordan planeter og hele solsystemer dannes og utvikler seg.
The Turbulence Heating ObserveR, eller Thor, skal gi svar på et grunnleggende spørsmål innen plasmafysikk, om hvordan plasma i rommet varmes opp og senere mister sin energi.

Thor vil gå i bane rundt jorda og undersøke samspillet mellom jordas magnetfelt og solvinden. Solvinden er strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut og som påvirker alle planetene i solsystemet.
Den nye romsonden skal finne de underliggende fysiske mekanismene til hvordan plasma oppfører seg i turbulens, for å kunne forstå det viktige samspillet mellom planeter og stjernen deres.
The X-ray Imaging Polarimetry Explorer, eller Xipe, er den tredje nye kandidaten. Xipe skal undersøke den høyenergetiske røntgenstrålingen i rommet. Kildene til slik stråling kommer fra noen av de meste eksotiske fenomenene i kosmos, som supernovaer, svarte hull, den aktive kjernen til galakser, og nøytronstjerner.
Xipe skal finne ut mer om hvordan materie oppfører seg under de ekstreme forholdene som finnes på slike steder. Denne romsonden vil være den første til å kunne gjøre målinger i høy oppløsing av polariseringen av slik røntgenstråling. Det vil åpne et nytt vindu til det høyenergetiske universet.
Skal finne mer ut om vår plass i universet
- Utvelgelsen av disse tre spennende romprosjektene er et viktig steg i fortsettelsen av ESAs tilstedeværelse i rommet på lang sikt, og hver av dem vil kunne takle noen av de største vitenskapelige spørsmålene om vår plass i universet, sier professor Alvaro Giménez, ESAs Director of Science ad Robotic Exploration.
Nå skal forskerne bak de tre romsondene utvikle en detaljert plan for forskningen som romprosjektet skal gjøre og teknologien som er nødvendig for å kunne utføre den.
Deretter vil en av romsondene bli valgt ut som det fjerde mellomstore romprosjektet (M4) i ESAs Cosmic Vision 2015-2025. Den heldige romsonden vil ha planlagt oppskyting i 2025.
Sola, mørk materie og jordliknende planeter
Fra før er romsondene Solar Orbiter, Euclid og PLATO tatt ut som mellomstore prosjekter i programmet.
Solar Orbiter, eller SolO, skal undersøke de indre delene av solas atmosfære, der solvinden dannes. SolO skal også forske på solas polare områder, som synes dårlig fra jorda. SolO har planlagt oppskyting i 2018.

Euclid skal undersøke mørk materie og mørk energi. Mer enn 95 prosent av universet består av mørk materie og mørk energi, men forskerne vet ennå ikke nøyaktig hva dette er. Euclid skal finne ut mer ved å måle utvidelsen av universet og dannelsen av galakser. Euclid skal etter planen skytes opp i 2020.
Planetary Transits and Oscillations of stars, PLATO, skal lete etter jordliknende planeter i bane rundt mindre stjerner, som røde og gule dvergstjerner (som sola vår). PLATO kan potensielt finkjemme en million solsystemer etter jordliknende planeter i den beboelige sonen. Denne romsonden skal skytes opp i 2024.
Det er ingen tvil om at det kommer mer spennende romforskning fra ESA også i årene fremover. Du kan lese mer om ESAs fremtidige romsonder her.