Dette er en blogg om forskningen og aktivitetene til den europeiske romorganisasjonen ESA.

Siden mye av norsk romforskning og romindustri er knyttet til ESA, kommer bloggen også til å omfatte de norske romaktivitetene innen organiasjonen.

ESA har også sommerskole, forskningsprosjekter og internships for studenter fra medlemslandene, samt egne prosjekter og konkurranser for barn og skoleelever. Det blir også et tema for bloggen.

Men først en oversikt over ESAs hovedaktiviteter.

En internasjonal romorganisasjon

ESA teller i dag 20 medlemsstater. Organisasjonen ble grunnlagt i 1975 og Norge har vært medlem siden 1986.

Hovedkontoret til ESA ligger i Paris, men ESAs senter for teknologi (ESTEC) ligger i Nederland, kontrollsenteret (ESOC) og treningssenteret for astronauter (EAC) ligger i Tyskland, og senteret for jordobservasjon (ESRIN) holder til i Italia.

ESA har også flere mindre kontrollsentre, bakkestasjoner, og antenner, inkludert N-USOC (The Norwegian User Support and Operations Centre) ved NTNU i Norge. Herfra styres ESAs aktiviteter ombord på den internasjonale romstasjonen.

I Norge er det Norsk Romsenter som koordinerer samarbeidet med ESA.

Flere norske universiteter, forskningsinstitusjoner og bedrifter har prosjekter i eller ment for rommet. Den norske romforskningen og romindustrien er i aller høyeste grad aktiv.

Herschel og Planck

Et av de mest betydningsfulle prosjektene til ESA der norske forskere har en sentral rolle er romsonden Planck.

Planck ble skutt opp i 2009 og har undersøkt den svake mikrobølgestrålingen som er igjen i universet fra the Big Bang som skjedde for rundt 14 milliarder år siden.

Kunnskapen fra Planck kan fylle store hull i vår totale forståelse av kosmos og hvordan det ble til.

Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo har vært tungt inne i utviklingen av romsonden. Instituttet er også blant en liten gruppe forskere som har hatt eksklusiv adgang til data fra Planck i løpet av de to første årene.

Norske bedrifter var med på utviklingen og byggingen av Planck og dens “søstersonde” Herschel, som har undersøkt utviklingen av stjerner i galaksen.

ESA kommer til å publisere det første kartet over den kosmiske bakgrunnen av mikrobølgestråling målt av Planck 21. mars 2013 og det første kartet over stjernene i Melkeveien i løpet av 2013.

Sondene til Venus og Mars

ESA har sonder i bane rundt flere av planetene i solsystemet. Ved Venus, solsystemets andre planet fra sola, går Venus Express.

Denne romsonden har blant annet oppdaget at Venus har to enorme stormsentre som raser over planetens sørpol og som ser ut som gigantiske orkaner på jorda.

Venus Express har også målt lyn på vår opphetete naboplanet, samt den kjemiske sammensetningen og de ekstreme vindene øverst i den tykke og giftige atmosfæren.

ESAs sonde Mars Express har gått i bane rundt Mars siden 2004. Denne sonden har foretatt utallige målinger av Mars' fantastiske geologiske strukturer, forholdene i den knusktørre atmosfæren, samt hjulpet til ved landingene av roverne på Mars.

Hver sommer tester AMASE-ekspedisjonen utstyr og teknologi som skal til Mars på Svalbard. Det er fordi det kalde og tørre miljøet på Svalbard er noe av det nærmeste vi kommer til de karrige forholdene på Mars.

AMASE tester utstyr og teknologi både for ESA, NASA og andre romorganisasjoner, og ledes av den norske geologen Hans Amundsen.

Kometjegeren Rosetta

ESA har også en romsonde, Rosetta, som er på vei mot kometen 67 P/Churyumov-Gerasimenko for å undersøke denne og landsette en liten sonde.

Rosetta vil være fremme ved sitt mål tidlig i 2014 og begynne arbeidet der. På veien har Rosetta undersøkt ulike asteroider.

Jordas klima og miljø

Romorganisasjoner som ESA forsker også mye på jordas klima og miljø, innen det som kalles for jordobservasjon.

For paradoksalt nok er det kanskje lettest å holde øye med jordas store systemer, det vil si atmosfære, hav, land, is, og biomasse, fra rommet. Satellitter kan raskt dekke enorme avstander og fjerne miljøer uavhengig av vær og lysforhold på bakken.

Earth Explorers

Earth Explorers er en serie med forskningssatellitter som fokuserer på hver sine aspekter av jordas klima og miljø.

Den første som ble skutt opp av disse forskningssatellittene var GOCE, som måler jordas tyngdefelt.

Det høres kanskje ikke ut å ha noe med klima og miljø i det hele tatt, men slike data er nødvendige for å kunne gjøre nøyaktige høydemålinger.

Det er viktig både for menneskelige aktiviteter som konstruksjon, byplanlegging, kartlegging, og oljeboring, og også for forskning på blant annet jordas havnivå, havstrømmer og istykkelse.

Norske Rune Floberghagen var sentral i utviklingen av den superavanserte tyngdefeltsatellitten og er i dag ESAs prosjektleder for GOCE. Du kan lese et intervju med ham om hvordan det er å jobbe med rommet her (se side 58).

Andre Earth Explorers er CryoSat, som måler arealet og tykkelsen av isen ved polene, SMOS, som måler fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet og havstrømmer som Golfstrømmen.

Sentinel-satellittene

I 2013 skytes også den første satellitten i Sentinel-serien opp. Det er en serie med satellitter som skal holde øye med jordas klima og miljø over lengre tid.

Lange tidsserier er helt sentralt for å kunne vite hvordan klima og miljø har utviklet seg over tid og for å lage modeller om hvordan det vil utvikle seg i fremtiden.

Den norske bedriften Kongsberg Satellite Services (KSAT) sin bakkestasjon på Svalbard blir en viktig nedlesingsstasjon for Sentinel-satellittene.

Du kan lese mer om jordobservasjon og satellittene som gjør dette i bloggen til Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Navigasjon og Galileo

Det moderne samfunnet blir bare mer og mer avhengig av satellitter og andre installasjoner i rommet for forskning, kommunikasjon, og navigasjon.

Å finne nøyaktig posisjon og tidspunkt er viktig ikke bare for transport og handel, men også for aktiviteter som konstruksjon, datakommunikasjon og energiproduksjon. 

Derfor er et nytt europeisk navigasjonssystem på vei, med satellitter utviklet og skutt opp av ESA. De første Galileo-satellittene er allerede i bane, og de første tjenestene innen Galileo vil bli åpnet etter som flere satellitter blir skutt opp.

Norge er en del av Galileo-samarbeidet og norske bedrifter har vunnet millionkontrakter på teknologi til systemet. KSATs stasjoner på Svalbard, Jan Mayen, og i Antarktis blir viktige bakkestasjoner for Galileo-satellittene.

Bæreraketter og bemannet romfart

ESA har sin rombase på Kourou i Fransk Guyana i Latin-Amerika. Herfra skytes ESAs og andre romorganisasjoners romsonder opp, og private bedrifters satellitter.

Den europeiske bæreraketten Ariane-5 er i dag verdens mest pålitelige og brukte oppskytingssystem. Norsk industri leverer teknologi til Ariane-5.

ESA velger ut og trener opp sine egne astronauter for jobb på den internasjonale romstasjonen, inkludert til det europeiske laboratoriet der, Columbus.

Norsk-svenske Christer Fuglesang er en av ESAs astronauter, men til nå har vi ingen norsk romfarer.

Det blir mer om alt dette i ESA-bloggen.

Du kan lese mer om ESA her.