ESAs nye tyske astronaut, Alexander Gerst, ble i går kveld skutt opp til den internasjonale romstasjonen.

Oppskytingen skjedde med en Sojus-kapsel og bærerakett fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan klokken 21:57 norsk tid, 28. mai 2014.

Alexander er den ellevte tyske statsborger i rommet og den tredje til å besøke romstasjonen.

Der skal den tyske astronauten bo og arbeide i et halvt år sammen med blant andre NASAs astronaut Reid Wiseman og kosmonauten Maksim Surajev, som blir denne ekspedisjonens kommandør (Expedition 40/41).  De tre ble skutt opp sammen.

I løpet av mindre enn ti minutter suste Sojus- bæreraketten med kapselen og de tre romfarerne 1640 kilometer opp i atmosfæren. Den kom opp i en fart på halsbrekkende 28 000 kilometer i timen.

Det tok likevel seks timer før romfarerne var fremme ved det internasjonale laboratoriet i rommet.

Må kjenne på romsyke

Alexander og kollegene hans har trent i mer enn to og et halvt år, både på landjorda, i lufta, og til vanns, for turen og alle oppgavene de skal gjøre på romstasjonen.

Før oppskytingen var det likevel flere ting som skulle gjøres og gamle tradisjoner som skulle opprettholdes.

Romfarerne kommer til Bajkonur to uker før oppskytingen for å gjøre de siste forberedelsene til den store utfordringen og overgangen det er å leve i vektløshet.

De fleste nyankomne på romstasjonen får romsyke de første dagene mens balanseorganene og resten av kroppen vender seg til vektløsheten. Romsyke minner om sjøsyke, og kan være like plagsomt.

I Bajkonur må romfarerne derfor ligge med hodet nedover mens de blir snurret rundt for at balanseorganene skal venne seg til følelsen av å være i et vektløst miljø.

Flere kosmonauttradisjoner

Romfarerne blir holdt i karantene og har minst mulig kontakt med andre enn leger og nøkkelpersonale. Til og med en vanlig forkjølelse kan sette romfarerne på bakken, noe som ingen har lyst til å oppleve.

Det er også fast tradisjon å plante et tre i hagen bak kosmonauthotellet i Bajkonur dagen før oppskytingen. Deretter ser de filmen “Ørkenens hvite sol”, en klassisk russisk film.

Hver romfarer skriver også navnet sitt på døra på rommet der de bor. På selve den store dagen er det satt av tid for en aller siste tissepause ved bakhjulet på bussen på vei ut til oppskytingsrampen.

Før romfarerne stiger ombord blir de velsignet av en russisk-ortodoks prest, på samme måte som alle andre kosmonauter har gjort siden oppskytingen av Jurij Gagarin i 1961.

Deretter tar romfarerne heisen opp til toppen av den 45 meter høye Sojus-bæreraketten. Der stuer de seg inn i hvert sitt sete i den lille kapselen og må vente i cirka 2 timer før de aller siste forberedelsene til oppskytingen er gjort og nedtellingen endelig kan starte.

Legeringer, plasma og robotteknologi

Vel i havn på romstasjonen skal Alexander gjøre forsøk med blant annet en spesiell ovn som kan smelte og størkne metall mens det er vektløst for å undersøke hvordan ulike legeringer oppfører seg i denne tilstanden.

Han skal også utføre rundt 40 vitenskapelige eksperimenter innen human fysiologi, strålingsbiologi, solforskning, bioteknologi, astrofysikk, materialfysikk, plasma og robotteknologi, samt undervise skoleelever via TV-overføring fra rommet.

I tillegg skal den tyske astronauten og kollegene hans dokke og lesse hele seks ulike forsyningsfartøy i løpet av den tiden de er på romstasjonen, blant annet ESAs ATV 5 George Lemaître.

Du kan følge Alexanders oppdrag i rommet, kalt Blue Dot, på bloggen her.