Bilder og silikon på Facebook

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Datapartyet the Gathering på Hamar."
"Datapartyet the Gathering på Hamar."

En russejente har startet en gruppe på Facebook som har til formål å samle inn penger til en silikonoperasjon, og også lagt ut lettkledde bilder av seg selv for å illustrere poenget.

Både innsamlingsaksjonen og dens billedlegging kan sies å være idealtypiske uttrykk for en selveksponeringstrend som gjelder samfunnet generelt og Facebook spesielt.

Mange legger ut bilder på Facebook for å ha en spennende, kreativ og oppdatert hjemmeside. Å publisere bilder av seg selv kan betraktes som en selveksponeringsstrategi, et tidsriktig svar på samtidas forventning om å synliggjøre hvem man er.

Også normer i mediekulturen kan forklare at ungdom fronter seg selv. De er brukere av flere nettsamfunn, som Facebook og Nettby, der en del av konseptet er å legge ut personlige opplysninger, bilder m.v.

Terskelen for å bringe personlig informasjon ut i det offentlige rom er også lavere enn før.

I det aktuelle tilfellet har russejenten selv valgt å synliggjøre seg og sin innsamlingsaksjon på Facebook, og hun fremstår som komfortabel med dette.

Andre har negative erfaringer knyttet til offentliggjøring av personlige bilder fordi disse er blitt kopiert og publisert på andre nettsider. En åpen profil på Facebook kan eksempelvis gi alle tilgang til det private billedgalleriet.

Mange har mer enn 500 venner på Facebook. Det utvidede vennebegrepet kan øke sjansen for at bilder havner på andre nettsider uten at en har godkjent dette. Også resultatene fra en ny spørreundersøkelse viser at billedbruken på nett kan oppleves som et problem.

Publisert mot din vilje?

Studien ble gjennomført av undertegnede blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering på Hamar i påsken i år.

Tema for undersøkelsen var bruk av dataspill og sosiale medier. Her inngikk også spørsmål om hvilke erfaringer de har om bilder på nett: “Har du opplevd at bilder av deg er blitt publisert på internett mot din vilje?” Om lag en fjerdedel av deltagerne svarer “ja” på dette spørsmålet.

Her er det både alders- og kjønnsforskjeller: Flere i den yngste gruppen (inntil 16 år) enn i den eldste gruppen (23 år +) har opplevd dette. Og flere jenter enn gutter (37 prosent mot 26 prosent) er blitt eksponert på nett uten å ha samtykket til dette.

Resultatene gjør det rimelig å se nærmere på hvorfor denne typen uønsket oppmerksomhet oppstår.

Tagging og paparazzier

“Tagging”, en populær funksjon på Facebook, kan forklare at en blir eksponert på nett uten å ha tillatt dette. Tagging innebærer at andre identifiserer en på bilder som publiseres på nett. Festbilder på Facebook der alle er navngitt, eksemplifiserer dette. Mange er negative til denne trenden.

Hele 30 prosent av deltagerne i Gathering-undersøkelsen svarer at de på er blitt tagget i bilder på Facebook som de ikke ønsker å bli tagget i.

Også private mms-bilder kan havne på nettsider. Mange som har sendt sexy bilder av seg selv til kjæresten, har opplevd at bildene offentliggjøres på nett når forholdet er slutt. Sjalusi og hevnbehov kan føre til at eks-partneren legger ut bildene.

Også de som sender vovete bilder av seg selv til nære venner, kan erfare at det som skulle være en morsom gimmick, blir en ubehagelig opplevelse. Vennskap og lojalitetsbånd kan bli tilsidesatt når alternativet er å kunne publisere et oppsiktsvekkende bilde på nett.

Å eksponere andre på nett kan også være en impulshandling. Mobilens billedfunksjon er lett å betjene, og overføringen av bilder til nettsteder går kjapt. Dermed publiseres det mange bilder både i løpet av og like etter en partyaften.

Videre kan ukjente personer ta bilder og legge disse ut på nett uten at en er informert. Heller ikke i slike paparazzi-tilfeller har fotomotivet samtykket i å bli offentlig eksponert.

Problematikken rundt bilder på nett knytter seg til bilder som både en selv og andre legger ut. Datatilsynets konsulenttjenste slettmeg.no advarer i disse dager russen mot å legge ut utleverende bilder bilder selv, og gir også råd om hvordan uønskede bilder kan fjernes fra nett.

Russejentens innsamlingaksjon belyser i tillegg til billedproblematikken også et annet Facebook-fenomen: Det startes opp grupper når noe spesielt skjer. En støttegruppe for silikontrengende er noe uvanlig, men den er en god illustrasjon av både tidsånden og hvordan nettsamfunn kan brukes i et selvpresentasjonskonsept.

Powered by Labrador CMS