”Advarer russen mot fyllebilder på nettet”, heter det i en artikkel i VG 28. april i år. Poenget er at ikke alle russestunt tar seg like godt ut på nettet, og Datatilsynets Slettmeg.no ber russen være varsomme med de bildene de legger ut. Jeg startet for ca et år siden en blogg om sosiale medier, og denne saken ville vært et aktuelt og relevant utgangspunkt for et nytt blogginnlegg.

FRA FORSKNING TIL BLOGG
Mitt forskningsfelt er sosiale medier, med vekt på hvordan barn, unge og voksne bruker sms, Facebook og andre nettsamfunn, og også hvordan de vurderer positive og negative sider ved disse. Dette har jeg undersøkt ved hjelp av flere webbaserte spørreundersøkelser. Den siste i rekken ble gjennomført i påsken blant deltagerne på The Gathering (TG), datapartyet i Vikingskipet på Hamar. Disse undersøkelsene har generert data og kunnskap som jeg bruker i forskerbloggen min.

HVORFOR BLOGGE?
Bloggen er, ved siden av å avspeile mitt forskningsfelt, også godt tilpasset mine strategier for forskningsformidling. Med forskningsformidling mener en vanligvis:

• Deltakelse i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon.
• Formidling av vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og kunnskap til brukere.  og formidling som kan bidra til samfunns- og næringsutvikling

Bloggen min ivaretar de to første kriteriene på listen. Her vil jeg se litt på hvordan bloggen avspeiler samfunnsdebatter, og vise hvordan jeg bruker den til å formidle forskningsbasert kunnskap.

HVORDAN VELGE BLOGGTEMA?
Jeg legger for det første vekt på at bloggen skal avspeile aktuelle hendelser og debatter. Dette er i dag en takknemlig situasjon. I mediene og i den offentlige debatten settes det stadig fokus på problemstillinger knyttet til bruken av sosiale medier. Et eksempel er VG-artikkelen nevnt over, der årets russ advares mot å fronte festbilder på nett. I forskerbloggen ville jeg drøftet dette temaet i lys av endrede normer i forhold til posering og til publisering av bilder på nett. Data fra TG-undersøkelsen kunne belyse hvor mange som har opplevd at bilder av dem er publisert på nett, uten at de har gitt sin samtykke til dette.

Prinsippet om aktualitet ble også lagt til grunn for innlegget Fra Facebook til ordbok: LOL!. Dette ble skrevet like etter at det ble kjent at Oxford English Dictionary (OED) har tatt inn trebokstavsforkortelser i sin siste ordbok, som LOL (Laughing Out Loud) og OMG (Oh My God). Her viser jeg hvordan unge og voksne her i landet bruker forkortelser og engelske ord i sitt sms- og Facebookspråk. Videre stiller jeg spørsmål om hvorvidt norske ordbøker vil inkludere, og dermed legitimere, bruken av trekk fra det digitale språket på samme måte som OED har gjort.

Faglig relevans er det andre kriteriet som styrer valget av bloggtema. Egenskaper ved og bruken av Facebook debatteres ofte i det offentlige rom, noe som avspeiles i bloggen min. Et eksempel er innlegget Facebook-debattantene, der jeg skiller mellom ”De saklig engasjerte”. ”Skrikerne” og ”Humoristene”. Et annet eksempel er Hacking og mobbing på Facebook. I begge tilfelle benytter jeg egne data til å belyse og underbygge problemstillinger og konklusjoner.

En tredje tilnærming til temavalg er å bruke høytider og bestemte hendelser som rammeverk. Dermed har jeg blogget om bruken av sms og Facebook som arena for jule- og nyttårshilsener. I det forrige innlegget mitt, Påskens digitale eventyr, fokuserer jeg på datapartyet The Gathering. Dette omhandler spørreundersøkelsen på TG, og viser at hovedfokus vil være bruk av bruk av dataspill, nettsamfunn og internettjenester.

FORSKERBLOGG OG DIALOG
Aktuelle målgrupper for bloggen min er ”vanlige” brukere av sosiale medier, forskere og journalister. Et viktig spørsmål er om disse oppfatter bloggen som interessant og relevant.

Min erfaring er at det er relativt få som kommenterer eller stiller spørsmål i debattfeltet under blogginnleggene. En forklaring kan være den bloggformen jeg har valgt: Å belyse aktualiteter og konkrete problemstillinger med forskningsresultater. Dette inviterer i liten grad til diskusjon, og jeg har nok heller ikke lagt vekt på å initiere en dialog.

På den andre siden viser bloggstatistikken at det mange som leser bloggen min. En del av disse tar direkte kontakt. Dette kan være lærere som bruker bloggen i undervisningssammenheng, eller det kan være elever og studenter som ønsker ytterligere informasjon om et tema de skriver oppgaver om. Jeg har også registrert at min bloggadresse er lagt ut og frontet som forslag til bakgrunnsmateriale for konferanser. I tillegg kommer kommentarer og tilbakemeldinger fra kolleger. 

Mediene er en annen brukergruppe av bloggen. Journalister følger ofte opp bestemte tema, og ønsker et intervju i forbindelse med dette. Bergens Tidende publiserte artikkelen Sjekk hvem du er på Facebook, basert på blogginnlegget Facebook-debattantene (21.4.). Et annet ferskt eksempel er NRKs Kulturmagasin, som i påskeuken (23.4.) intervjuet meg om TG-undersøkelsen på The Gathering, dette med utgangspunkt i blogginnlegget Påskens digitale eventyr. Det samme innlegget lå til grunn for Adresseavisens artikkel Nerdene er sosiale, som presenterte foreløpige resultater fra denne studien (23.4).

FORSKERBLOGG VS ROSABLOGG
En forskerblogg fremstår som helt forskjellig fra en ”rosablogg”, både i innhold og layout. Mens det finnes statistikker over de mest populære ”rosabloggere”, finnes det så vidt meg bekjent ingen tilsvarende oversikt over forskerbloggere. Forsker- og rosabloggerne kan likevel sies å ha et fellestrekk: En genuin interesse for å formidle noe de opplever som viktig. I begge tilfeller kan dette resultere i at leserne gir tilbakemeldinger til bloggeren.

Min bloggagenda er både knyttet til å delta i fortløpende debatter, formidle egne forskningsresultater, og ikke minst å gjøre dette innenfor et velegnet konsept. Bloggformatet er følgelig godt tilpasset min interesse for forskningsformidling, også i en annen form enn den tradisjonelt akademiske. Både tid og vei er kort fra temavalg til et ferdigstilt, publisert innlegg. Bloggen representerer dermed et verdifullt tilskudd til, men ingen erstatning for, andre formidlingsformer, som kronikker eller vitenskapelige artikler.

FORSKERBLOGGENS FORMIDLINGSSTRATEGI
Både valg av bloggform og publiseringssted, for mitt vedkommende forskning.no og NTNUs hjemmeside, innvirker på hvem som leser mine innlegg. Dersom målet mitt var å få flere leserkommentarer, måtte både stil og form endres, eksempelvis fra en konstaterende til en mer inviterende uttrykksform. Denne strategien må imidlertid avveies mot den tid en har til disposisjon for å ha en oppdatert blogg. Bloggen har i sin nåværende form skapt dialog med ulike brukergrupper, noe som illustrerer prinsippet om dialogbasert forskningsformidling.

- Hvilken tilbakemelding jeg har satt mest pris på? En utradisjonell hilsen i form av et dikt i et tidligere innlegg på forskning.no :).

(også publisert på http://www.masterbloggen.no/)