De nye Facebook-ikonene

Det tradisjonelle tommel-opp-tegnet «Liker!» på Facebook ble i februar supplert med fem nye reaksjonsknapper: Fantastisk, Haha, WoW, Trist og Sint. Formålet var å gi brukerne flere muligheter til å vise følelser enn ved å trykke på «liker»-knappen. De nye ikonene er fargerike, enkle og samtidig uttrykksfulle. Hvordan brukes disse?

Fra Fantastisk til Sint

Ungdom er gjerne bærere av nye trender, også innenfor sosiale medier. Har unge tatt i bruk de nye Facebook-symbolene? Dette var ett av flere tema i en spørreundersøkelse jeg gjennomførte blant elever i videregående skole på NTNU-arrangementet «Åpen dag» 27. april i år. Til sammen 350 elever svarte på undersøkelsen*. Hele 95 % av disse brukte Facebook, noe som gir et godt grunnlag for å studere bruken av de nye ikonene. Under fremgår det hvordan de unge i studien har anvendt hvert symbol. 

 

Andel unge som bruker de nye ikonene (foto: Berit Skog)
Andel unge som bruker de nye ikonene (foto: Berit Skog)

Samtlige ikoner brukes. I tillegg fremgår det hvilke ikoner som benyttes mest.. 

Hjerte-ikonet «Fantastisk» topper lista: Hele 40 % har brukt dette symbolet. Deretter følger Latter-tegnet «HaHa» og overraskelsessymbolet «WoW». Ca 30 % har anvendt hvert av disse ikonene. Henholdsvis 19 % og 14 % har brukt symbolene «Trist» og «Sint» .

Noen ikoner brukes altså i større grad enn andre. Dette reflekterer ikke deres relative popularitet, men er snarere et uttrykk for at bruken er situasjonsbetinget. Den avspeiler hvilke typer statusmeldinger som er delt, og hvordan de unge har reagert på disse.

Det deles oftest positive og hyggelige meldinger i statusfeltet på Facebook. Dette resulterer gjerne i et trykk på hjertesymbolet. Det er færre statuser med negativt innhold. Da blir det mindre behov for å benytte ikonene «Sint» og «Trist», noe som kan forklare resultatet over..  

Ikonet «Trist» er eksempelvis velegnet til å vise medfølelse og sympati når venner og kjente informerer om sykdom eller dødsfall i familien.  Det signaliserer omtanke og trøst, mens et trykk på «liker»-knappen vil være upassende. I slike tilfeller er det også vanlig å kombinere tekst med et ikon: «Jeg føler med deg», etterfulgt av symbolet «Trist».   

Tilsvarende kan ikonene «Sint», «WoW» og «HaHa»/latter gi en mer nyansert og tilpasset respons enn et «like». En morsom status besvares gjerne med et latter-ikon, mens flotte naturbilder eller en gladstatus om en ny jobb eller bestått eksamen kan resultere i et «WoW!».  

<p>Wow-ikoner</p>
 (Foto: skjerndump Facebook)

Wow-ikoner

(Foto: skjerndump Facebook)

Statusene på Facebook avspeiler ofte aktualiteter, for tida er det mange oppdateringer om fotball-EM. Når favorittlaget taper, deles synspunkter og analyser av dette. Ansvaret for tapet kan tillegges en partisk dommer, svake enkeltprestasjoner etc. Dette resulterer gjerne i tilbakemeldinger fra Facebook-venner i form av kjappe ikoner, tilpasset situasjonen. Både «Haha»-, «Trist»- og «Sint»- symbolet kan dukke opp for å signalisere hva en mener om kampresultatet. 

Dette illustrerer at ikonene kan være nyttige for å uttrykke både holdninger og følelser.

Jenter, gutter og Facebook-ikonene

Til sammen 199 jenter og 151 gutter deltok i studien. Figuren viser hvordan disse bruker ikonene. 

 

<p>Bruk av Facebook-ikonene etter kjønn.</p>
 (Foto: Berit Skog)

Bruk av Facebook-ikonene etter kjønn.

(Foto: Berit Skog)

Det er interessant å se at en høyere andel av guttene enn av jentene har brukt ikonene. Dette gjelder samtlige, fra «Sint», «Trist», «WoW», «HaHa» til hjertesymbolet «Fantastisk». Kjønnsforskjellen er minst i bruken av hjertesymbolet: 44% av guttene og 38 % av jentene har anvendt dette tegnet..

Hvordan forklare kjønnsforskjellen i bruken av ikonene?

Dette kan være flere årsaker til at gutter skiller seg fra jenter i sin bruk av ikonene.   

- Gutter synes at bruk av ikoner er en grei og gunstig måte og uttrykke følelser på.

- Gutter synes det er lettere å gi respons i form av ikoner enn å formulere et svar selv.

- Gutter har større sans for de nye ikonene enn det jenter har. Dette kan ses i lys av at mange av de nye symbolene kan ha dobbel betydning, eksempelvis: Reflekterer "HaHa"-ikonet ironi eller "ekte" latter? Denne dobbeltheten kan få jenter til å velge et "like", mens gutter foretrekker et morsomt symbol fra ikon-utvalget.  

Kjønnsforskjellen er minst i bruken av hjerte-symbolet. Dette er et positivt ikon som kan sies å avspeile varme følelser. Dette symbolet appellerer mer til jenter enn de øvrige ikonene. Dette kan forklare at forskjellen mellom jenter og gutter her bare er på 6 %.

Studien er ikke basert på et representativt utvalg. Dette kan forklare noe, men neppe hele kjønnsforskjellen i bruken av de nye Facebook-ikonene som avdekkes her.

De ulike forklaringene som er lansert over, bør testes ut i nye undersøkelser (se avslutning av innlegget).

Ikonene – en markedsføringsstrategi?   

Formålet med ikonene er at folk skal få uttrykke følelser på en mer nyansert måte enn ved å bruke den tradisjonelle «liker»-knappen. Imidlertid er mange kritiske til nyvinningen. Det hevdes at ikonene representerer en inngripen i privatlivet til nettsamfunnets brukere, og at ikonene bør unngås. Dette fordi Facebook vil tilpasse reklamen etter hvilke ikoner vi bruker.  Lattersymbolet uttrykker eksempelvis glede. Facebook vil tolke dette som at brukeren er i godt humør, og dermed mottagelig for reklame. Dette vil inngå i en større analyse av brukeratferd. Informasjon om denne vil formidles til annonsekjøpere, slik at brukerne vil motta personrettet reklame.

Hypotesene om ikonenes markedsføringspotensial og – bruk bør følges opp i  andre studier. .     

Det digitale symbolspråket  

De nye ikonene er et interessant, populært og viktig tilskudd til det digitale språket, der symboler og tegn har en sentral posisjon, som Liker-tegnet på Facbook og adresseringssymbolene på Instagram og Twitter.  Ikonbruken – fra «Hjertesymbolet» til «Trist» – bør  undersøkes i nye og representative studier som også inkluderer intervjuer av brukerne. 

 

De nye ikonene (Foto: Skjermdump Facebook)
De nye ikonene (Foto: Skjermdump Facebook)

    

*Studien er ikke statistisk representativ, resultatene gjelder for utvalget.