Årets norske og engelske nyord er nå offentliggjort. Språkrådet kåret uttrykket «Det grønne skiftet» til årets nyord, mens Oxford Dictionaries (OD) nylig valgte emojien «tears of joy» eller gledestårer til årets engelske nyord. Begge ord reflekterer tidsånden og sentrale samfunnstrekk, men på ulik måte.

Uttrykket «Det grønne skiftet» avspeiler Språkrådets kriterier for valg av nyord: Det har vært hyppig brukt, det er aktuelt, kreativt, levedyktig og har gode språklige kvaliteter. Det er også et eksempel på hvordan grunnleggende samfunnsendringer skaper viktige og varige ord, Det viser til diskusjonen rundt klimaspørsmål og miljøvern, og er dermed også et fremtidsrettet begrep. «Det grønne skiftet» toppet lista ved søk på andre aktuelle ord, som flyktningdugnad og oljesmell, som var de klart viktigste sakene gjennom hele året.

Også OD begrunner sitt valg av årets ord fra et samtidsperspektiv. «Tears of joy» eller «Jeg ler så jeg griner» er det symbolet som best oppsummerer stemningsbildet for året 2015, Symbolet er valgt fordi det er den mest brukte emojien i år, og at fordi det viser «lekenheten og intimiteten» i emojikulturen. Videre vektlegges det at en kan uttrykke seg kort og konsist med emojier, som på Twitter, der antall tegn er begrenset til 140.

«Tears of joy» representerer en interessant motsats til det norske nyordet. «Det grønne skiftet» er et uttrykk som generelt har preget det norske språket. Gledeståre-imojien er et lite digitalt bilde eller ikon som blir brukt til å uttrykke en idé eller følelse i digital kommunikasjon. 

Kåringen av gledeståre-emojien er interessant fordi et digitalt symbol, en emoji, er betegnet som et ord. Videre signaliserer dette en anerkjennelse av det digitale språket, det vil si språket vi bruker i sosiale medier. Her inngår både tegn, symboler og koder. Jeg vil derfor fokusere på ingrediensene i det digitale språket, og spesielt på bruken av smilefjes, hjerter og «likes».

Det digitale språket på Facebook

Følgende er basert på en spørreundersøkelse jeg nylig gjennomførte blant 1177 Facebook-brukere*. Deltagerne krysset av på en liste over type språk og symboler de bruker i statusfeltet og på chat-en på Facebook.

Det fremgår at det digitale språket er en kombinasjon av ulike ingredienser. Figuren viser andel som bruker hver ingrediens. Dette summerer seg til over 100 prosent, hvilket indikerer at en bruker flere og forskjellige språkuttrykk. Dette kommer det også til uttrykk ved at 67 prosent varierer språket med mottager av meldingen. En kan eksempelvis skrive på dialekt i en melding til en nær venn, mens en velger bokmål til en person en har et formelt forhold til.

Hele 77 prosent av deltagerne skriver på dialekt. Dette av avspeiler at studien er gjennomført i Trondheim, og at en gjerne tekster på dialekt der talemålet er dialekt. Også en studie jeg gjennomførte i 2013, viser tilsvarende tall for dialektbruk**. Å skrive på dialekt signaliserer geografisk tilhørighet og identitet ved at man setter sitt personlige avtrykk på en melding. Dialekt er et viktig kjennetegn ved språket i sosiale medier. Her inngår også bokmål og nynorsk, som henholdsvis 54 prosent og 3 prosent bruker. Ca 40 prosent skriver på engelsk. Om lag halvparten (52 prosent) bruker forkortelser, som er et annet karakteristisk trekk ved det digitale språket. Oxford English Dictionary inkluderte forkortelser som LOL og OMG i sin ordbok i 2011, noe som vakte stor oppmerksomhet. Dette ble oppfattet som en anerkjennelse av både forkortelsene og det digitale språket, som ofte er drevet frem av en kreativ ungdomskultur.

Smilefjes og hjerter

Også smilefjes og hjerter er sentrale ingredienser i det digitale språket. Studien viser at smiljefjeset brukes langt mer enn hjertetegnet: Hele 77 prosent bruker smilefjeset i statusmeldinger og på chat-en på Facebook, mens 53 prosent bruker hjertetegnet. Videre benytter jenter begge tegn i langt større grad enn gutter, 83 prosent av jentene og 67 prosent av guttene bruker smilefjeset, mens 62 prosent av jentene og 37 prosent av guttene bruker hjertetegnet. Hjertetegnet er ikke like «in» blant gutter som blant jenter.

De to symbolene turneres ofte på en slik måte at deres image er noe omdiskutert. I enkelte miljø er det trendy å benytte smilefjeset både som komma, punktum og for å markere avsnitt i en melding. Videre er det «in» å overdrive: Smilefjesene opptrer i duetter og trioer, ofte supplert med av ett eller flere hjertetegn. Denne strategien for å klargjøre et poeng kan være ok i noen settinger, men den bidrar også til å gi symbolene et negativt omdømme. Man går lei, og køer av smilefjes og hjerter kan oppfattes som useriøst. Samtidig avspeiler dette en språktrend: Symboler, koder og bilder brukes i økende grad i det digitale språket, både som et supplement til og som erstatning for ord.

Hjerter på Twitter

Twitter har nylig endret på sin symbolbruk. På denne mikrobloggen kunne en før favorittmarkere interessante meldinger og tweets med en stjerne. «Favorittmarker» nå er omdøpt til «liker», og stjernesymbolet er erstattet av et hjertesymbol. Tanken var å gjøre bruken av Twitter enklere, ettersom stjernetegnet kunne forvirre nye brukere. Hjertesymbolet ble ansett som universelt og velkjent, det kunne uttrykke ulike følelser, og lett gi kontakt med andre. 

Denne endringen ble imidlertid mottatt med negative reaksjoner. Hjertetegnet brøt med forestillingen om Twitter som en seriøs arena for kommentarer og debatter. Å «favorisere» en tweet ble ansett som en nøktern og saksrettet respons, mens et hjerte ble betraktet som emosjonelt og useriøst. Dette fordi det kan oppleves som feil å markere en politisk analyse med et hjertetegn. Eller fordi et hjertetegn anses som en upassende respons når en kommuniserer med personer som en ikke kjenner, eller som en ikke ønsker å uttrykke noen relasjon til. Dette reflekterer at symbolene har ulik funksjon og status, og at erfarne tvitrere ikke uten videre aksepterer et digitalt paradigmeskifte.   

Liker-kulturen

«Liker-tegnet» har fått stor innflytelse, også utenfor Facebook. Antall likes kan telles, og antallet har et implisitt symbolspråk. Man blir glad å få mange «likes», det kan fungere som en imagebygger som booster selvtilliten. «Likes» kan også fremstå som et popularitetsbarometer, og indikere at en godt likt, mens manglende «likes» kan oppfattes som mobbing. Derfor sympatiliker man de som får få likes, eller byttehandler: «Lik meg, så liker jeg deg.» «Likes» løftes ofte ut av den digitale settingen Facebook, eksempelvis som et strategisk virkemiddel i markedsføring, ved at en oppgir antall «likes» produktet har fått. Tilsvarende kan en vise til antall mottatte «likes» i en diskusjon, dette for å underbygge sitt ståsted og også for å signalisere at en egentlig har rett. På grunn av tegnets symbolfunksjon er en ekstra oppmerksom når det brukes. En politiker som «liker» utsagn som trakasserer og mobber navngitte personer, vil vekke stor oppsikt.

«Liker»- tegnet «tommel opp!» er imidlertid lite egnet som tilbakemelding når en person informerer om sykdom, ulykke, dødsfall. En «liker-ikke»- knapp er uaktuell, blant annet fordi den kan brukes til mobbing. Facebook tester derfor ut symboler som kan uttrykke ulike typer følelser, som sorg, tristhet. sinne, sympati, varme og glede. Gledeståre-emojen vil følgelig få sin emosjonelt parallelle versjon blant de nye liker-knappene.  

Gjennnomgangen av språktrekk, koder og symboler i det digitale språket kan bidra til å forklare den posisjon som gledeståre-emojien har fått.

«Den grønne skiftet» og «Tears of joy»

Årets engelske og norske nyord avspeiler at kåringen er foretatt av ulike instanser, og at kriteriene som  ligger til grunn for valget, er forskjellige. Men det er også fellestrekk; Både Språkrådet og OD argumenterer med at fokuset har vært på typiske kjennetegn for 2015 (se over). «Det grønne skiftet» er fremtidsrettet, og refererer også til globale miljømål. Tilsvarende kan det engelske nyordet ses i et større perspektiv. Gledeståre-emoijen er en av de digitale kodene som fremstår som universelle symbol som kan forstås og brukes på tvers av språk, kulturer og tidssoner. 

Oxford Dictionaries gjennom sitt valg av en emoji  til årets engelske nyord gitt aksept og legitimitet til bruken av digitale symboler. Denne «fremsnakkingen» av gledeståre-ikonet finner gjenklang i den visuelle kulturen som også preger nye sosiale medier og apper, som Instagram, Snapchat og Tinder. Her er bilder er det bærende element for selvpresentasjon og informasjon, mens tekst har langt mindre betydning. 

Smilefjes, hjertetegn og nisse-emojier er blant de mest brukte symbolene i digital kommunikasjon her i landet. Disse vil nok prege nok prege både advents- og julehilsener, i tillegg til gledeståre-emojer og grønne juletrær,

*Spørreundersøkelse Forskningsdagene sept. 2015. Her deltok 1177 Facebook-brukere (fra under 12 år og yngre til 24 år+). Studien er basert på et ikke-representativt utvalg, resultatene kan ikke generaliseres til samtlige Facebook- brukere.

Referanser:

http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2015/arets-ord-det-gronne-skiftet/

http://blog.oxforddictionaries.com/2015/11/word-of-the-year-2015-emoji/

**Skog, Berit (2013): Dialekt i sosiale medier http://forskning.no/content/dialekt-i-sosiale-medier