Dialekt i sosiale medier

Dialekter er «in».  Et eksempel på dette er NRKs nystartede serie om norske dialekter, Dialektriket. Interessen for temaet avspeiles også i publikums begeistring da programleder Rune Nilson i Lønsj imiterte dialekten på alle steder han besøkte på en  reise langs Norges kystlinje.  Dialekt kommer imidlertid ikke bare til uttrykk i talespråket, men også på andre språkarenaer. «Dialektriket» er dermed en høyaktuell ramme for å fokusere på bruken av dialekt i sosiale medier.

Temaet vil bli belyst med data fra to spørreundersøkelser om bruken av henholdsvis Facebook og Mobil/Apps*, som ble gjennomført under årets Forskingsdager i Trondheim. I begge studier inngår spørsmålet om hvilket språk en kommuniserer på. 

Hele 77 prosent av deltagerne i Facebook-undersøkelsen skriver på dialekt. Tilsvarende tall i Mobilundersøkelsen er 71 prosent.  Begge studier viser at dialekt er et viktig kjennetegn ved språket i sosiale medier. 

Det fremgår videre at det digitale språket er en kombinasjon av ulike ingredienser. Her inngår også bokmål/nynorsk, engelske ord og forkortelser. Smilefjes og andre tegn topper listen. En klar majoritet, 94 prosent, bruker disse symbolene. I tillegg varierer man språket med den man kommuniserer med. En kan eksempelvis skrive på dialekt i en melding til en nær venn, mens en velger bokmål i en melding til en kollega.  Dialekt er altså et av de karakteristiske trekk ved det digitale språket.  Hvorfor skriver man på dialekt?  Den følgende diskusjonen knyttes til Facebook.   

Hvorfor dialekt?
For det første er dialekt en indikator på personens geografiske tilhørighet. Facedbook-undersøkelen ble gjennomført i Trondheim, hvilket kan forklare den høye andelen dialektbrukere.  Også en undersøkelse jeg gjennomførte i Trondheim og Oslo høsten 2012, viser en klar sammenheng mellom talespråk og bruk av dialekt. Langt flere bruker dialekt på Facebook i førstnevnte enn i sistnevnte by (77 prosent vs 18 prosent). Språket en bruker på Facebook,  kan dermed fungere som en effektiv strategi for å signalisere tilhørighet til hjemsted/bosted og talespråket der. 

For det andre kan  bruken av dialekt understøtte personens identitet.  Dialekt kan inngå i et konsept mht å vise hvem man er og hvordan man vil fremstå.  Dette kan ses i lys av egenskaper ved Facebook. På profilsiden kan en «fronte seg selv» ved å dele bilder, informere om skole/jobb, interesser/hobbyer, sivil status, politisk tilhørighet m.m. Bruk av dialekt på statuslinjen og i chatten kan inngå i det overordnede prosjektet om å synliggjøre seg selv. Dialekt kan derfor ses som et av flere virkemidler i personens imagebygging på Facebook.

For det tredje kan dialekt underbygge vennskap og kjæresteforhold. Den grunnleggende forretningsideen på Facebook er å danne og ivareta vennskap og sosiale relasjoner. I dette perspektivet blir dialekt viktig. Mange kommuniserer på dialekt nettopp for å vedlikeholde og å bygge sosiale nettverk. Dialekt blir en felles referanseramme i et interaktivt prosjekt. Dette bidrar til å forsterke sosiale bånd.  

Å kommunisere på dialekt setter et personlig preg på meldingene, og kan generere en vi-følelse. Dialekt er dermed også nyttig i kommunikasjonen med en kjæreste/partner.  Smilefjes og andre symboler brukes ofte til å krydre slike meldingene og til å understøtte det personlige budskapet. Som i en dialektbasert flørtemelding. «Gla’ i dæ :) <3».  

For det fjerde kan den utbredte dialektbruken i sosiale medier signalisere en språklig bevissthet, noe som også er språkpolitisk interessant.  Mange anser det som naturlig og ok å kommunisere på talespråket sitt.  Denne utviklingen impliserer nødvendigvis ikke at dialekt løftes ut av sosiale medier og inn i det offisielle skriftspråket en bruker i  formelle kontekster.  Imidlertid har andre ingredienser fra det digitale språket tilflytt slike  settinger, som når en mottar en formell epost signert med avsenders navn og stilling, samt et smilefjes. .

Trender og trendsettere
Bruken av dialekt i sosiale medier avspeiler en generell samfunnstrend.  Et eksempel på dette er NRK. Her er det idag aksept for å bruke dialekt, mens språknormen tidligere var riksmål.  I tillegg har utdanningssystemet, folkekjære artister m.m. bidratt til at dialekt er blitt «in».

Også på sosiale arenaer kan dialekter komme i fokus, som i bli-kjentsammenhenger. Her er det ofte et åpningsritual der dialektbrukere får spørsmål om hvor de kommer fra. Svaret kan være en krevende øvelse for begge parter, det kan ta sin tid å finne felles geografiske referansepunkter før en kommer frem til bestemmelsesstedet.  Humorprogram er en annen velkjent dialektarena. Her blir de ulike karakterene gjerne tilskrevet egenskaper og væremåte ut fra dialekt. Som dialektbruker møter en ofte slike stereotypier; det er alltid en glede å turnere og å lande disse.    

De unge regnes som trendsetterne når det gjelder bruk av de ulike bestandelene i dette såkalte stammespråket i sosiale medier, inkludert dialekt.  En viktig forklaring er at de er oppvokst med andre språknormer enn voksne, både via skolegang og mediepåvirkning.  I dag er aldersforskjellene mindre enn tidlgere.  De voksne som bruker sms og Facebook, er også blitt bærere av det digitale språket, der dialekt er en vesentlig ingrediens. 

Dialektbruk avspeiler trender, både i sosiale medier og i samfunnet generelt.

*I Facebookundersøkelsen deltok 655 personer (fra 13 år og yngre til 39 år+), mens 550 personer (fra 10 år og yngre til 26 år+) deltok  i Mobilundersøkelsen.  Studiene er basert på ikke-representative utvalg, resultatene kan ikke generaliseres til alle Facebook- og mobilbrukere.