Facebook setter dagsorden
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Facebook satte overraskende dagsorden i rettsaken mot Anders Behring Breivik. I starten av dag 2 måtte saken utsettes i ca. en time mens retten tok stilling til habiliteten til meddommer Thomas Indrebø. Bakgrunnen for dette var meldingen ”Dødsstraff er det eneste rettferdige i denne saken!!!!!!!!!!!”, som Indrebø hadde postet på VG netts Facebookside 23. juli. Her ytrer han seg om skyld og straff, og konklusjonen ble som kjent at Indrebø ble erklært inhabil og måtte fratre.
Habilitetssaken er prinsipielt interessant. Etter mitt skjønn indikerer den at Domstolene ikke er på høyden med utviklingen i og bruken av sosiale medier, og med den innflytelse disse kan ha på ulike områder i samfunnet. Indrebø var på samme måte som de øvrige meddommerne, intervjuet om hvorvidt han hadde uttalt seg om saken i sosiale medier, uten at dette ble avdekket. Ifølge Indrebø hadde han glemt meldingen, med de følger dette fikk for progresjonen i straffesaken.
Egenerklæringer og kallenavn
Denne rettssaken som er den største i Norge i etterkrigstiden, har vært forberedt i flere måneder. Et betimelig spørsmål er derfor: Hvorfor ble ikke denne Facebook-meldingen oppdaget tidligere?
En forklaring kan være at undersøkelsene av aktiviteten på sosiale medier var basert på hva de potensielle meddommere selv fortalte. En annen forklaring kan være at denne meldingen var postet under et kallenavn: Thomas Ciccone. Dersom Domstolens ansatte søkte etter digitale spor knyttet til personens eget navn, oppdaget de ikke at det var Indrebø som hadde postet denne ytringen. Hans identitet ble imidlertid klarlagt og også videreformidlet av en journalist knyttet til nettstedet vepsen.no. Det var altså profesjonelle aktører i den forstand at de følger debatter på sosiale medier, som forhindret en større rettsskandale.
Dette aktualiserer at en i godkjenningsprosessen av meddommere må stille flere og mer inngående spørsmål om bruken av Facebook og andre sosiale medier, eksempelvis om opererer med nick, dvs. andre navn enn sitt eget. I tillegg må det gjennomføres systematiske søk på ulike digitale arenaer.
Facebook som offentlig arena
Denne saken synliggjør at Facebook og andre sosiale medier må oppfattes som offentlige arenaer. Mange bruker Facebook til interne diskusjoner med bestemte venner. Men de fleste har langt flere Facebook-venner enn de man kommuniserer med om et bestemt tema. Også andre kan følge med i og ha mulighet til å videreformidle poeng fra den «private» samtalen, gitt at det ikke er lagt inn spesielle innstillinger. Tilsvarende kan ytringer på diskusjonssider registreres av langt flere enn de som deltar i en nettdebatt. Brukere av sosiale medier bør derfor forholde seg til at alle uttalelser på nett, inkludert de som er nedfelt i affekt, er å regne som søkbare og som en senere kanskje må forholde seg til.
Personlige ytringer på internett kan derfor representere et problem når man søker en jobb eller får et verv der stilles bestemte forventinger til atferd og holdninger. Det er flere eksempler på at «interne» ytringer på Facebook har resultert i at en person må slutte i jobben eller trekke seg fra et politisk verv. Meddommeres bruk av Facebook har også tidligere influert i straffesaker. I et tilfelle diskuterte en meddommer straffeutmålingen med sine Facebookvenner. Han ble erklært inhabil, rettssaken ble hevet og måtte settes opp på nytt.
Fremveksten av sosiale medier representerer en utfordring, også for domstolene. I tillegg til å informere og vurdere potensielle meddommere om habilitetsspørsmål, bør man også foreta egne og grundige undersøkelser. Også med henblikk på at en person kan ha interesse av å skjule at han eller hun er inhabil.
Et paradoks
I forberedelsen til straffesaken mot ABB har kartleggingen av hans bruk av internett og sosiale medier hatt en sentral plass, også hans bruk av kallenavn.
Det er derfor et paradoks at erfaringer og kunnskap fra denne gjennomgangen ikke har tilflytt de aktører som vurderer bruken av sosiale medier blant de potensielle meddommerne, som jo har en vesentlig rolle i rettssaken.
Dette også i lys av at det nå fremkommer at Indrebø postet flere meldinger på Facebook av relevans for straffesaken lenge før den startet, eksempelvis denne fra 13. november 2011 (Dagbladet, 19.4.):
«I morgen blir det SIRKUS utenfor og i Oslo Tinghus. Cant’t wait!!!».