Med utviklingen av sosiale medier følger også nye begreper. Et av disse er facerape. Facerape, som er sammensatt av ordene Facebook og rape, indikerer at noen forandrer på Facebookprofilen til en annen person når han eller hun glemt å logge seg av PC-en. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet bli sendt m.v., uten at personen kjenner til dette. Dette skjer gjerne når vedkommende forlater klassen, lesesalen, kontoret. Eller når en låner en PC for å sjekke om det er noe nytt på Facebook, og forlater PC-en pålogget. Det siste er å ta i bruk programvare for å hacke profilen til en person som har PC-en koblet til usikrede trådløssoner. Også da risikerer en å bli faceraped.

Begrepsutvikling. Facerape synliggjør at Facebook er mer enn en arena for nettverksbygging og en sosial møteplass for gamle og nye venner. Nettstedet er også en arena for begepsutvikling. Noen begrep er velkjent: Statuslinjen som stadig oppdateres for å informere våre Facebook-venner om hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der vi nedfeller beskjeder, kommentarer og hilsener til vennene våre. Dette kan være bursdagsgratulasjoner, godt assistert av Facebook som minner oss på om venners bursdager. Også begrepene støtte- og hatgruppe signaliserer trekk ved dette nettsamfunnet, nemlig at en her kan vise støtte til eller motstand/avsky mot en bestemt sak eller person. Eksisterende begrep kan også justeres. Eksempelvis heter det ikke Facebook i innvidde kretser lenger. Face er den oppgraderte versjonen.

De digitale nyordene på Face preger også den offentlige samtalen. Et aktuelt eksempel er støttegruppen Gudbrandsdalsosten høyrer til i Gudbrandsdalen, der medlemstallet på 5825 brukes som et argument for at osten fortsatt skal produseres lokalt. Et annet tilfelle er medias vinkling av mobbing på nett. Da brukes gjerne hatgrupper på Facebook for å vise hvordan mobbingen kan foregå. I slike sammenhenger nevnes også tagging, som går ut på at en legger ut bilder av en annen person, og også navngir personen på disse bildene. De nye begrepene avspeiler følgelig både positive og negative sider ved dette nettsamfunnet. Og disse kan også belyse fenomenet facerape.

”I et forhold”. En velkjent facerapeaktivitet er å endre på statuslinjen til en person som har forlatt PC-en sin i pålogget tilstand. Så i stedet for at vennene våre blir orientert om at vi ble forsinket til skole og jobb pga vær- og føreforhold, sørger inntrengeren for at det legges ut en festlig beskjed om at vi er på tur til Paris, Seychellene eller på fottur i Jotunheimen. Eller man endrer på fødselsdatoen, slik at eieren av Facebookprofilen får en mengde gratulasjoner lenge før selve bursdagen. En populær Facerapestrategi er å endre på personens sivile status, eksempelvis fra singel til i et forhold. Dette blir umiddelbart kjent, for Facebook fungerer også som informasjonssenter som straks melder fra om at det har skjedd en vesentlig endring i Facebookvennens liv.

Negative aspekter. Å bli Faceraped kan fremstå som en vennligsinnet erting. Men grensene er hårfine: Det som er morsomt for inntrengeren på profilen, er nødvendigvis ikke like ok for den som utsettes et slikt digitalt stunt. Profileierens seksuelle preferanser, interesser og musikksmak kan bli justert. Dett sistnevnte gjenspeiles i blogger der ungdom skriver om sine erfaringer med faceraping. De irriterer seg over at de plutselig har fått en artist som de ikke utstår, på førsteplass på listen over sine favorittartister. I et ungdomsmiljø er dette nesten ikke til å holde ut, for fronting av smak og stil inngår som et ledd i både selvpresentasjon og imagebygging.

Ikke-Facer i mediesamfunnet. Faceraping kan betegnes som et typisk ungdomsfenomen, og spesielt i skole- og universitetsmiljø kan det gå sport i å sende meldinger, endre på profilbilder m.v. når en finner en pålogget PC. Tilsvarende er det gjerne ungdom som skaper nye språktrender. Facerape er resultat av en subkultur der det dannes interne koder som turneres med den største selvfølge av insidere, men som er ukjent for uinnvidde. Når begrep som statuslinje, vegg og tagging løftes ut av nettsamfunnet og inn i det offentlige rom, kan en ikke-Facer føle seg på sidelinjen. For snart har vi tv-debatter med følgende tema: Har statsminister Jens Stoltenbergs hyppig endrede statuslinje betydning for hans politiske innflytelse? Hvordan kan en forhindre uønsket tagging? Det digitale begrepsapparatet kan plassere en både innenfor og utenfor tidstypiske diskurser.

Det nye dataprogrammet som gir aksess til andres profilsider og PC-er når disse brukes i åpne nettverk, viser at hacking kan bli interessant for brukergrupper som har helt andre formål enn å endre på feriedatoer og kjærestenavn.Facerape aktualiserer spørsmål knyttet til både etikk, personverninnstillinger og datasikkerhet.

Jeg var ukjent med dette digitale nyordet, men en samtale med to tenåringsjenter i en tilfeldig butikkø gjorde meg relativt online på feltet. Dette innebærer bl.a. at jeg ikke går fra en pålogget PC eller en åpen Facebookprofil. Jeg hadde nok ikke satt pris på å få stressjazz listet som min favorittmusikk.

Fra kronikken ”Facebook avler digitale nyord”, Adresseavisen 2.11.2010
http://www.adressa.no/meninger/article1547244.ece