”Våkner og står opp til herlig sommervær!” jubler en venn på sin Facebookstatus en tidlig julimorgen. Jeg stirrer ut på et hengende, topptungt regnvær, men følger opp med et forsiktig ”liker dette”. Det ville unektelig vært ok med litt solskinn.  

Både innholdet i statusmeldingen og min respons avspeiler viktige kjennetegn ved dette nettstedet. For det første er Facebookoppdateringene  ofte sesongbetont. Om sommeren preges de av ferieplaner, skildringer fra feriestedet, gjerne illustrert med et friskt feriebilde. Fortellingene fargelegges med superlativer, og vi leser om fantastiske og unike opplevelser fra steder der sol og varme er implisitte selvfølgeligheter. 

Høy glamfaktor

Feriestatusene framstår dermed som en rendyrket utgave av populæroppfatningen om Facebook. Nettstedet fremstilles gjerne som et lykkeland, og som en arena der vi presenterer et glorifisert bilde av våre liv.  Men feriefortellingene handler nødvendigvis ikke bare om imagebygging.

Lykkeskildingene kan også ses om en avspeiling av normer for hva vi deler på dette nettstedet. Generelt formidler vi langt oftere positive enn negative ting fra hverdagen vår på Facebook. Negative opplevelser kan omhandle partnere, kolleger, jobbforhold m.v. Dette tilhører privatsfæren, en ønsker ikke å formidle slike erfaringer i det offentlige rom, og unngår å dele dette på nett. Også sommerstatusene preges av dette bevisste valget, og selvsagt også av at sommerukene som regel tilbringes på nye steder, til glede og inspirasjon. Folk er i feriemodus, og feriestatusene preges gjerne av høy glamfaktor.

Misunnelse eller Facebookfilter?

”Lange, late dager og masse kos i poolen. Kan ikkje ha d bedre:D”,  melder en venninne på sydenferiestatusen sin.   Hvordan forholder vi oss til slike sommerrapporter, ofte illustrert med et talende bilde av et kjølig champagneglass ved poolen? En gjengs oppfatning er at slike ferieskildringer kan skape misunnelse blant ikke-ferierende. Andre unner vennene gode opplevelser, og ser frem til sin egen ferie.  Eller de kaster seg rundt og realiserer den vage planen om øyhopping i Hellas. Mens andre igjen ser disse kjappe og glade punchline-historiene i lys av at det er vanlig å fortelle om hyggelige opplevelser på dette nettstedet. De legger inn et ”Facebookfilter”, og lar seg ikke affisere. De betrakter ferieskildringene og – bildene som hildringer av måter vi ellers fremstiller oss på, og registrerer at beskrivelsene av gylne feriedager er supplert med en ekstra dose lykkestøv. 

”Liker!”

For det andre kan feriestatusene på Facebook også belyse etiketter på dette nettstedet. For hvordan bør vi forholde oss til våre venner på Facebook? Her har vi ulike valg: Vi kan ta skildringene, som til min pool-badende venninne, til etterretning, eller svare med en like begeistret kommentar: ”Høres strålende ut. Hils alle der!”. Eller vi kan trykke på ”liker”-knappen og slik nedfelle en positiv respons, for både poolen og late dager i det implisitt herlige sommerværet høres unektelig fristende ut.  

Dette aktualiserer at det finnes uskrevne normer for hvordan vi bør oppføre oss for å underbygge og ivareta et Facebookvennskap. Det kan være gunstig å kommentere eller ”like” meldinger og bilder som venner legger ut. Og de som får respons, som en  ”liker”-hilsen,  er gjerne godt fornøyd. Hele 80 % av de som deltok i en spørreundersøkelse undertegnede gjennomførte i april i år, svarer at de blir glad når noen ”liker” meldinger og bilder de deler på Facebook.  

Den prefabrikkerte ”tommel opp”-responsen har følgelig fått en viktig symbolfunksjon.  Den oppfattes om en positiv oppmerksomhet og som en anerkjennende hilsen. Den signaliserer at en blir sett og satt pris på. Dette indikerer at væremåter og omgangsform i virtuelle samfunn kan innvirke på personens identitet og selvoppfatning.   Også den som trykker på liker-knappen, kan sitte igjen med en feel-goodfølelse, slik at vennskap underbygges og forsterkes. ”Liker”-knappen avspeiler en gjensidig relasjon, og kan også betegnes som kroppsspråket på Facebook. Det signaliserer både et smil og en vennlig klapp på skulderen.    

Online i ferien

Mediene gjerne formidler gjerne et negativt budskap av bruken av sosiale medier i ferien, som at det avspeiler avhengighet, genererer stress, at internett kan gjøre en syk m.v. Mange er imidlertid like aktive på Facebook som ellers i året, det tvitres og 1 av 2 leser jobb- eposten. Dette avspeiler at ny teknologi er blitt en naturlig del av hverdagen.  Sosiale medier er viktig for å holde kontakt med venner og kjente – også i sommerferien. Mobilen har for lengst fått klokke- og smykkestatus, den er alltid med og på oss. Den gir tilgang til Facebook og twitter, slik at sosiale medier både er tilgjengelig og lett å bruke. Og som en fjortis uttalte: Man blir ikke stressa av å ha kontakt med vennene sine.

På dette bakteppet formidles det via Facebook varme sommernetter, spennende måltider, vakre landskap og livet ved og i poolen, både i tekst og bilde. Og i tillegg lar vi oss kanskje fange av Facebooktrender. Et eksempel på dette er sommerens hit: ”Du vet du er fra (sted) når du….”, altså nettsider der gamle og nye venner treffes og bidrar til fortellingen om sitt hjemsted. Slik ivaretar vi vennskap og sosiale relasjoner, vi bygger identitet og tilhørighet, og vi ”liker” gjerne venners  statuser og bilder.  

-  Facebooklivet i ferietiden fremstår dermed som relativt hyggelig :),

*statusmeldingene gjengitt med tillatelse