Fra Facebook til ordbok: LOL!

Oxford English Dictionary (OED) har nylig inkludert forkortelser som består av de første bokstavene i et navn eller et uttrykk. Blant disse finner vi LOL (Laughing out Loud), ”BFF” (Best friends forever) og “OMG” (oh my God). Forkortelsene er velkjent fra elektronisk kommunikasjon som e-post, sosiale medier, blogger osv., og OEDs tilpasning til den digitale virkelighet har vakt oppmerksomhet.

Hvorfor fokusere på at disse forkortelsene er tatt inn i OED? Et viktig poeng er at dette er en velrenommert ordbok som skal definere og verne om det klassiske, korrekte engelske språket. Forkortelsene fra digital kommunikasjon er med andre ord gitt legitimitet og anerkjennelse.

Også her i landet brukes engelske forkortelser. Mange avrunder eksempelvis en sms eller en Facebook-melding med LOL. Men i hovedsak forkorter vi norske ord. Hvilke forkortelser er vanlig? Listen under viser populære engelske og norske forkortelse, innsamlet blant ungdom som besøkte undertegnedes prosjektstand under Forskningsdagene i Trondheim sist høst.

Her fremgår et typisk trekk ved forkortelsene: De er ofte uttalebasert (CU, LXR, SNX), og de signaliserer også en viss språklig kreativitet. Forkortelsene kan være generert ut av fra et ”forbokstavsprinsipp” ved å ta utgangpunkt i flere ord (som ASAP). (Her er de mest kjente forkortelsene utelatt, som d = det, p = på, t = til etc).

Sjangerspesifikk…
De omtalte forkortelsene kan betegnes som sjangerspesifikke ved at de primært brukes i digital kommunikasjon. På den andre siden har over 2.4 mill. nordmenn profil på Facebook, og svært mange fra 10 år og oppover sender tekstmeldinger fra egen mobil. Både på Facebook og sms er det vanlig å benytte det digitale språkets ulike bestanddeler: Dialekt/sosiolekt, bokmål/nynorsk, smilefjes og andre tegn, forkortelser og engelske ord. Her er de to siste kategoriene av interesse. Hvor utbredt er disse?

En spørreundersøkelse blant 320 sms-ere fra 9 – 13 år + viser at 50 % bruker engelske ord, mens 74 % bruker forkortelser. Figuren under viser bruk av forkortelser på Facebook blant ca 830 personer. De yngste bruker forkortelser i langt større grad enn den eldste gruppen. Likevel er det ca 30 % i gruppen 39 år + som benytter forkortelser i dette nettsamfunnet.


 

Hvorfor forkortelser?
En viktig grunn er plassbegrensinger, som størrelse på mobildisplay, antall tegn en kan ha med i en Twittermelding m.v. En annen forklaring er tempo: Det er raskere å forkorte enn å skrive ut hele ord og setninger. Trender i det digitale språket er en tredje forklaring. Ord og uttrykk spres gjennom sosiale nettverk, og forkortelsene kan også variere mellom ulike subkulturer. Kreativitet og gleden ved å lage nye ord og uttrykk er en fjerde forklaring. Den gjelder kanskje spesielt ungdom, som gjerne lager forkortelser som kombinerer tall og bokstaver: 7K (sjuk).

Også i talespråket
Både engelske og norske forkortelser er tatt opp i muntlig sjargong. Vi kan eksempelvis svare LOL for å markere at samtalepartneren har sagt noe morsomt. Denne typen replikkføring passer selvsagt best når begge parter er fortrolig med koden som brukes. Den egner seg også best i uformelle settinger. Da kan en tillate seg å si: Deff, Seff og Serr? (definitivt, selvfølgelig, seriøst?).

I norske ordbøker?
OED har tatt inn forkortelser fra elektroniske medier, og oppdatert disse til en del av det legitime begrepsapparatet i dagens språksamfunn. Utbredelsen av forkortelsene, også utover ungdomsmiljø, kan ha  innvirket på denne avgjørelsen. Dette er språkpolitisk interessant; det digitale språket er tilskrevet status og blitt anerkjent. Her i landet har debatten rundt det digitale språkets ingredienser og forkortelser i liten grad fokusert på mulige positive trekk, som forkortelsenes uttrykk for kreativitet, dannelsen av potensielle nyord, eller at disse kan representere en utbredt språkkultur.

Tiden vil vise om norske og engelske forkortelser fra det digitale språkfeltet også tas inn i norske ordbøker.
 

http://www.oed.com/public/latest/latest-update/#new
Om språket på Facebook, se bl.a. “Digitale trendsettere”

Powered by Labrador CMS