Hva er det med "liker!" på Facebook?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

”Jeg blir glad når venner ”liker” meldinger og bilder jeg legger ut”.  Ca 90 % av deltagerne i den siste Facebookundersøkelsen min svarer ”ja” til denne påstanden. Vel kan det hevdes at formuleringen er ledende, men den store oppslutningen indikerer at et ”like” på Facebook har sin egen dramaturgi.  Studien som omfatter til sammen 1265 personer*, inkluderer også en rekke andre spørsmål om ”like”-tegnet, noe som gir grunnlag for en nærmere analyse av den underliggende symbolikken.

Ifølge Facebook er det daglig ca 3.2 milliarder ”likes” daglig på dette nettstedet.  Både statusoppdateringer, kommentarer, bilder, lenker m.v. kan markeres med et ”like”.   Dette blir synlig på to måter. For det første via et rød lys øverst på hjemmesiden til den som får et ”like”.  For det andre som statistikk over antall ”likes” under meldingen, bilder m.v. som vedkommende har delt. Visualiseringen av ”liker”-tegnet har gjort det til et bærekraftig virkemiddel og en vellykket forretningsstrategi.  Det gjør seg gjeldende både i og utenfor dette virtuelle nettverket. Så hva er det med  “liker!” på Facebook?

Sosial funksjon
For det første har ” like”-symbolet en viktig sosial rolle. Facebooks grunnleggende ide er å ivareta brukerens sosiale nettverk. Man kan kommunisere med venner via statuslinjen, veggen, innboksen m.v. I tillegg er ”liker”-knappen en effektiv kommunikasjonskanal. Resultatet over viser at nesten samtlige personer i undersøkelsen reagerer positivt på å få et ”like”.  Dette oppfattes som en hyggelig gest, noe som åpner for en gjensidig tjeneste. 

Mange synes derfor at de må følge opp med en tilsvarende respons til det venner deler.  Ca 35 % av deltagerne støtter utsagnet ”Jeg synes jeg bør “like” det mine nærmeste venner legger ut”.  På den måten kan et ”like” gi en sirkeleffekt.  Det er et sosialt signal i seg selv, samtidig som det fungerer relasjonsbyggende.  Innføringen av ”like”-knappen kan betegnes som en drømmepasning fra Facebook-konsernet fordi det genererer større trafikk i nettverket.  

Popularitetsbarometer  
Et annet poeng ligger i ”like”-tegnets symbolspråk.  Å få mange “likes” kan ses som et uttrykk for at en er godt likt av vennene på Face, og at disse setter pris på de oppdateringer en poster.  Det er derfor attraktivt å få mange ”likes”. Den synlige statistikken viser hvem som blir vinnere og tapere i dette ”liker”-gamet.  Dette har gjort ”like” til et popularitetsbarometer.  

Mange søker dermed å tilpasse seg ”liker”-markedets logikk.  De vil oppnå mange ”likes” gjennom strategisk tilpasning, og legger helst ut meldinger og bilder som kan ha appell.   Over halvparten av deltagerne svarte ja til følgende påstand: ”Jeg legger helst ut ting som jeg tror andre vil ”like””. Dette gjelder langt flere 13-15-åringer enn voksne på 39 år + (56 % mot 37 %).  Dette er en klar indikasjon på at det spesielt blant unge er viktig å oppnå mange ”likes”. 

Imagebygger 
For det tredje: Antall ”likes” nedfeller seg som nevnt som et statistisk mål. Det blir dermed en synlig imagebygger både for en selv og andre.  Å få mange ”likes” kan være positivt både for selvbildet og selvtilliten, spesielt blant identitetssøkende ungdom. Implisitt kan det virke negativt for dem som ikke får en ”tommel-opp”  for sine oppdateringer. 

Langt flere unge enn voksne sier at de blir skuffet når de får få ”likes”, og at de sletter meldinger som ingen ” liker”. Det siste må ses som et ledd i den personlige imagebyggingen på Facebook. Her vil en helst fronte et positivt bilde av seg selv.

 ”Liker”-statistikken kan også følge den enkelte  fra det virtuelle nettverket til det virkelig liv, som skolegården. Dette oppleves nødvendigvis ikke like positivt av alle, som for dem med få ”likes”.   Det som skjer på Facebook, blir følgelig ikke på Facebook. 

 (Foto: (Illustrasjon: Colourbox))
(Foto: (Illustrasjon: Colourbox))


Normgenerator 
Et fjerde poeng er at betydningen til ”likes” kan gjenspeiles i normer for bruken av dette tegnet på Facebook.  Her er et par eksempler.

Sympati-likes.  Brukerne er selvsagt  klar over at det er viktig  å få positiv tilbakemelding på det en poster. Derfor trykker mange  på ”liker”-knappen  i sympati med dem som får få ”likes”. I denne studien svarer 25 % av deltagerne at ”Jeg sympati-liker for å være hyggelig når noen får svært få likes”.  Det er flere unge enn voksne som tar hensyn til andre på denne måten. Kanskje fordi de har observert følgene av at en ikke får denne responsen, som at venner blir lei seg. 

Forventinger om ”likes”.  Normene kan også gjenspeiles i de forventninger en har til andre og deres  bruk av ”liker”-knappen. Ca 30 % svarer bekreftende på utsagnet ”Jeg forventer at mine nærmeste venner ”liker” mine oppdateringer og bilder”. Tilsvarende støtter 30 % utsagnet ”Jeg liker statusene til dem som liker mine”.   Disse funnene reflekterer en forventing om et gjensidig bytteforhold i  bruken av ”likes”, samt en implisitt norm: ”Lik meg, så liker jeg deg”. 

Jakten på ”likes”
”Liker”-knappen på Facebook kan ha mange funksjoner. Her har fokuset vært på ”like” som en sosial ressurs og som et popularitetsbarometer, en imagebygger og som en normskaper for livet i dette virtuelle samfunnet. Effekten av ”likes” er også løftet ut av dette nettstedet og inn i det virkelige livet, der antall ”likes” og status knyttet til dette,  spesielt avspeiles i de unges vurderinger. ”Jakten på ”likes””  kan se ut til å være en underliggende dimensjon og også en av premissleverandørene for de videre analysene av resultatene i undersøkelsen,.

––-

*Facebookundersøkelsen 2012: Til  sammen 1265 personer med Facebookprofil (fra 13 år og under til 39 år+) deltok i undersøkelsen som ble gjennomført i Oslo og Trondheim  i september/oktober i år. Utvalget er ikke representativt, resultatene gjelder for de som har svart.  Resultatene som presenteres her, er et utvalg av utsagn fra “liker-batteriet” i studien, og bare et av flere tema i denne studien. .

Powered by Labrador CMS