«Snapp» er nominert til årets nyord. Begrepet refererer til bilder og videoer som deles på Snapchat, appen som ble lansert i 2011 og i dag har ca 1.8 millioner brukere i Norge. Nominasjonen avspeiler appens «in»-status og utbredelse. Populariteten understøttes av en undersøkelse jeg nylig gjennomførte blant 1635 brukere av sosiale medier*. Hele 92 prosent av disse brukte Snapchat, mens henholdsvis 78 og 72 prosent var på Instagram og Facebook. Mens bilder på de to sistnevnte mediene ofte er retusjert med fargepaletter og billedprogrammer, fremstår Snapchat som uhøytidelig og fresh, en arena for humor og selvironi. Her deles blant annet korte beskjeder, selfier, grimaser, flørtebilder, landskapsbilder og sosiale bilder, i tillegg til naken/intime bilder. Appen posisjonerer seg dermed sentralt i den visuelle kulturen som også preger andre nykommere i dette digitale feltet, som sjekkeappen Tinder. 

Nye brukervilkår på Snapchat

Snapchat er aktuell fordi konsernet nylig har justert brukervilkårene. Tidligere kunne en sette et tidsintervall fra ett til ti sekunder for hvor lenge utvalgte venner kunne se «snappere» før de forsvant. Et unntak var bilder/videoer til «My story», som var synlig for alle venner i 24 timer. Policyen ble endret til at alle «snapper» kan lagres og brukes av Snapchat. Dette møtte stor motstand og er nå presisert til å gjelde «snapper» i «My Story». Disse kan benyttes kommersielt, også i reklame. Det er derfor rimelig å fokusere på skjebnen til intime «snapper».  

Mange tar bilder eller video av seg selv i en seksuell sammenheng, og sender dette videre, eksempelvis til Snapchat-grupper. «Barn helt nede i 10-årsalderen deler nakenbilder på Snapchat», skriver eksempelvis ta.no i en artikkel 6. november. Det er derfor rimelig å se nærmere på hvor vanlig er det å dele intime bilder på denne appen.

Mange unge sender og mottar intime «snapper»

Undersøkelsen min viser at publisering av intime bilder på Snapchat er et utbredt fenomen. Ca. 30 prosent av 1 142 Snapchat-brukere i alderen 13–24 år + har sendt intime snapper, mens langt flere, 54 prosent, har mottatt intime «snapper». Det er oppsiktsvekkende at 12 prosent av 13–14 –åringer har sendt intime bilder, mens ca. 30 prosent har mottatt slike bilder. Det er flest i gruppen 18–23 år som både sender og mottar slike «snapper», henholdsvis 41 og 62 prosent. Men også de mellom 15 og 17 år er aktive formidlere av intime bilde (se figur under). Studien viser videre at mange svarer vet ikke/vil ikke svare på spørsmål om de har sendt/mottatt intime bilder. Eksempelvis velger ca. 20 prosent av 13-14-åringene dette svaralternativet når de blir spurt om har sendt respektive mottatt intime bilder.

Hvorfor sende utfordrende bilder av seg selv? 

En forklaring kan være egenskaper ved Snapchat. Appen er enkel å betjene, og den er velegnet for impulsiv bruk, som til å dele intime øyeblikksbilder. Dette til forskjell fra Instagram og Facebook, der en ofte bruker tid på dandering og styling av bilder før de publiseres. I disse mediene er bildene ofte tilgjengelig for alle på vennelista. På Snapchat er det primært utvalgte venner som får se bildene. Dette kan føre til at terskelen for å publisere intime bilder på Snapchat er lavere enn i de øvrige to. Dette understøttes av at 28 prosent har sendt intime bilder på Snapchat, mens bare 2 prosent av de som er på henholdsvis Instagram og Facebook, deler slike bilder. 

En annen forklaring kan være at intimsnapperne forutsetter at bildene de deler, slettes etter de tilmålte sekundene. Eller de forholder seg ikke aktivt til informasjonskampanjer om at «snapper» kan lagres og også deles på nett. Men de unge er neppe oppdatert på nyheten om at deling av bilder i «My story», nå er et risikoprosjekt. For også intime bilder kan representere et businesspotensial og brukes i reklame.

For det tredje kan deling av intime bilder inngå i en flørtestrategi. Eller det kan handle om eksponering av kropp og utseende, inspirert av lettkledde rollemodeller i magasiner, videoer, filmer.

En fjerde forklaring er at deling av intime snapper kan fremstå som en norm. I flere byer er det opprettet Snapchat-grupper der ungdom inviteres til å dele sine bilder. Å sende intimbilder til slike Snapchat-grupper kan gi tilhørighet til og oppfattes som et must for å få innpass til enkelte ungdomsmiljø.  

Deling av intime snapper kan også ses i lys av «grooming», det vil si utnyttelse av barn på nett. Voksne kan utgi seg for å være en jevnaldrende, og overtale unge til å sende nakenbilder. De som sender slike bilder, kan bli møtt med trusler om å sende flere bilder for å unngå at foresatte skal bli orientert. Flere slike tilfeller har vært fulgt opp av rettssystemet. 

Bevisstgjøring – nettvett

Den utbredte praksisen med å dele intime «snapper» synliggjør at unge må bevisstgjøres om negative sider ved denne aktiviteten. Ikke minst fordi mange deler bilder der de lett kan identifiseres, noe som kan føre til mobbing.  I artikkelen om unge som sender nakenbilder til en Snapchat-gruppe, nevnt over, ble det benyttet et illustrasjonsfoto med filter for å skjule hvem personene er. Redd Barna har stadig nettvettkampanjer, og nettstedet slettmeg.no er en viktig rådgiver mot bilder som er havnet på avveie.

Snapchat er «in» fordi en her kan sende korte beskjeder og kjappe bilder. Den appellerer til det impulsive, har høy «yes!»-faktor ved at en gjerne svarer på «snapper» umiddelbart, og dermed vedlikeholder et vennskap. Appen inngår i et selvpresentasjonskonsept ved at en synliggjør sin smak og livsstil, altså en arena for imagebygging. Disse egenskapene appellerer til langt flere enn ungdomsgruppen. Både læresteder og reklamebyråer bruker appen til informasjon og markedsføring. 

Fra «Selfie» til «Snapp»?

Snapchat kan ses som et resultat av en posørtrend, hvor man blant annet fronter seg ved dele «selfies», som intime «snapper». «Selfie» ble kåret til årets nyord i 2013. Hvorvidt den digitale språktrenden følges opp ved at «snapp» vil toppe året nyordliste, gjenstår å se.

*Spørreundersøkelse, Forskningsdagene i Trondheim, september 2015.

Resultatene gjelder for utvalget i studien, og kan ikke generaliseres.